Hvordan skal sjømatnæringen møte utfordringer i nye markeder?
Hvordan skal sjømatnæringen møte utfordringer i nye markeder? Illustrasjon: Oddvar Dahl © Nofima

Markedsadgang

 Markedsforskning    Næringsøkonomi  

Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke ikke-tariffære handelshindringer norske sjømateksportører som står overfor ved eksport til ulike markeder.

Tidspunkt:1. januar 2018 – 31. desember 2020
Finansiør:Nærings- og fiskeridepartementet

Mål

Det primære forskningsspørsmålet i prosjektet er:

Hvilke uformelle handelshindringer opplever norske sjømateksportører som begrensninger for markedsadgang i forskjellige markeder?

Bakgrunn

I dag opererer norske sjømatvirksomheter i stadig mer komplekse globale miljøer. Det er dermed viktig å studere næringen fra ett nettverksperspektiv hvor aktører er gjensidig avhengig av hverandre.

Etter å ha studert aktører i sjømatnæringen, ser vi en gjengs oppfatning om av at «markedsadgang» er noe utenfor ens kontroll og ansvar, og noe som har å gjøre med formelle handelsavtaler, knyttet til toll- og tollreguleringer. Fra Nofima sine studier på tvers av ulike fagområder foreslår vi imidlertid hvordan «markedsadgang» kan sees på i et mye bredere perspektiv.

Tredelt prosjekt

Prosjektet består av tre deler:

1

Den første delen innebar å etablere en forståelse av hvordan begrepet “markedsadgang” brukes og forstås i akademia og i sjømatnæringen. Å etablere en forståelse av hvordan begrepet brukes, eller om det i det hele tatt brukes, vil bidra til å identifisere kunnskapshull i akademia og i næringa.

Studien sammenlignet bruken av begrepet «markedsadgang» på tvers av ulike fagområder og bransjesektorer. Funnene indikerte at noen bransjer, som farmasøytisk industri og helsevesenet generelt, jobber med og anvender mer modne modeller og tilnærminger for «markedsadgang». Selv om det kan erkjennes at sjømatnæringen er forskjellig fra legemiddelindustrien og helsevesenet, tyder funnene på at «markedsadgang» er et konsept som fortsatt er for lite undersøkt vitenskapelig i norsk forretningssammenheng.

Norsk sjømatnæring vil kunne dra nytte av at «markedsadgang» utvikles mot en mer moden anvendelse og bevisst ledelse.

2

Kulturell sensitivitet er viktig når man driver internasjonal handel. Den andre delen av prosjektet har vært å etablere relevant forskningsbasert kunnskap relatert til utviklingen av netthandel for norsk sjømat som ett case. Her har vi forsket på muligheter og utfordringer for norske sjømatprodusenter og eksportører relatert til den stadig voksende nett-handelen i Kina.

Tilbyr denne markedskanalen andre betingelser for markedsadgang enn de tradisjonelle kanalene, slik som andre preferanser, krav, logistikkløsninger og mulige endringer i maktdynamikk i verdikjeden som påvirker adgangen til markeder?

3

Norsk sjømatnæring jobber kontinuerlig for å bedre tilgangen til markeder og for å sikre en bærekraftig produksjon. Basert på funn fra studier utført i del 1 og 2 av prosjektet, er målet med den tredje delen å forstå hvordan norsk sjømatkvalitet og bærekraft formidles i til kundene (både bedrift til bedrift (B2B) og bedrift til forbruker (B2C)).

Kommuniserer ulike bransjer innen norsk sjømatnæring bærekraft på ulike måter? Er det forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse?  Hvilken type kommunikasjon synes å være mest effektiv?

Publikasjoner og presentasjoner

Vitenskapelige

Populærvitenskapelige

Les mer om:

Relatert innhold