Gå til hovedinnhold

I Nofima studerer vi hvordan nye ingredienser fungerer i fôr til fisk eller skalldyr. Fiskefôr er i stadig utvikling, og nå jakter forskere og fôrindustri på bærekraftige råvarer som kan redusere andelen soya i fôrpelleten. Bærekraftige råvarer regner man med å finne på lave nivå i næringskjeden, som alger og insekter, blant rester som ikke utnyttes i annen matproduksjon, og gjerne kortreist.

Sist oppdatert

Tor Andreas Samuelsen  

Det er faktisk undervurdert hvor viktig det er at nye ingredienser i fiskefôr kan brukes i en fôrpellet. For det er ingen selvfølge. Noen krever for mye vann, noen for høy temperatur og noen lager feil styrke og struktur i pelleten. Litt som en mislykket deig på kjøkkenbenken hjemme. Så, hvilke krav skal vi stille til et fôr?

Et fiskefôr må ha god teknisk kvalitet

Bildet viser en laks som spiser fiskefôr.
Fisken må like fôret. Foto: Terje Aamodt/Nofima.

Hovedmålet for et fiskefôr er at det må være ernæringsmessig balansert for at fisken skal spise fôret og utnytte det best mulig. Men det må også ha høy fysisk kvalitet så det ikke knuser under transport ut til fôrflåtene og utfôring med trykkluft gjennom lange plastrør ut til merdene. Under utfôring er det også svært viktig at pelleten har rett porestørrelse så oljen ikke lekker ut av pelleten, for dette kan endre energisammensetningen til fôret og tette rørene. Fôret må også synke med rett fart og være stabilt i vann så fisken rekker å spise fôret. Fôr som flyter eller synker for fort kan unnslippe merdene og øke fôrtapet. Hvordan en ingrediens påvirker disse fysiske egenskapene til fôret kalles ingrediensens tekniske kvalitet.

Ingrediensene produseres til fôr ved bruk av ekstruderingsteknologi

Bildet av forsker som måler teksturen til en pellet av fiskefôr.
Forsker Tor Andreas Samuelsen tester teksturen til fôrpellets.

Alle disse egenskapene er også vanskelig å få til på en gang og en må derfor bruke såkalt ekstruderingsteknologi til å lage fôret. Dette foregår ved at den pulverbaserte fôrmassen varmes og fuktes med vann og damp før den mates inn i en ekstruder. Der kokes og eltes fôrblandingen til en deig som ekspanderes over en dyse, kuttes opp og tørkes til pellet med luftig og porete form. Fôr til laks og ørret inneholder høye nivåer av olje. Pelleten må derfor inneholde mange hulrom som blir fylt med olje ved bruk av vakuum.

Når fôret er ferdig produsert testes det for fysisk styrke for å se om det er godt nok.  Dette kan være måling av hardhet og hvor mye mekanisk håndtering en pellet kan tåle før den går i stykker. Karakterisering av en fiskefôrpellet omfatter også en rekke andre egenskaper som bulktetthet, evne til å holde på oljen, synkehastighet og vannstabilitet. For eksempel skal fôr til kråkebolle og reke kunne være flere dager i vann før det går i oppløsning. Vi ønsker en betydelig kortere tid for fôr til fisk, men vannstabilitet har her også fått større oppmerksomhet hvis det skal brukes i et resirkuleringsanlegg.

Ingrediensenes tekniske kvalitet

I Aquafeed Technology Centre (ATC), som Nofima er vert for kan vi produsere forsøksfôr satt sammen av ulike typer og nivåer av ingredienser og finne ut hvordan de påvirker ekstruderen og den fysiske kvaliteten til fôret. På denne måten har vi studert den tekniske kvaliteten til flere ulike ingredienser, både gamle og nye.

PC som viser pelletens indre struktur, målt ved CT-scanning.
CT-scanning av fôr viser en av de avgjørende hemmelighetene, nemlig pelletens indre struktur. Foto: Helge Skodvin/Nofima.

Fiskemel

Fiskemel, for eksempel, varierer veldig mye i teknisk kvalitet. Her er det mange parameter som spiller inn, som art, når på sesongen den fiskes, hvor ferskt råstoffet er når det produseres til mel og selve utstyret en bruker i fiskemelprosessen.

Soyaproteinkonsentrat

Visste du at soyaproteinkonsentrat krever mye høyere fuktighet og temperatur i ekstruderen enn fiskemel og hvetegluten og at hvetegluten gir god pelletstyrke og kan redusere pelletekspansjon?

Fiskeproteinkonsentrat

Visste du at fiskeproteinkonsentrat kan erstatte noe av vannet i ekstruderingsprosessen og likevel få en sterk pellet. Da kan man også spare energi når man tørker pelleten etter ekstrudering.

Tunikatmel

Tunikatmel kan være en ny bærekraftig ingrediens, men visste du at tunikatmel gir mye lavere viskositet i ekstruderen sammenlignet med fiskemel og soyaproteinkonsentrat og ekspandert fôrpellet med store porer og lavere styrke. For å finne ut dette med porestørrelse har vi tatt i bruk en CT-skanner hvor vi kan få ut detaljerte bilder av den tredimensjonale indre strukturen til pelleten. Det var heldigvis ikke så ille, og vi fant ut at over 50 prosent av fiskemelet kunne byttes ut med tunikatmel uten at det gikk ut over den fysiske fôrkvaliteten.

Alge

Alge kan brukes som en bærekraftig omega-3 kilde og erstatte noe av fiskeoljen som brukes i fôret, men visste du at algetilsetning vil øke fettinnholdet i fôrmassen, og kommer du over 11% får man dårlig koking og elting i ekstruderen og tette pellet som trekker lite olje? Det er også mulig å suspendere algen i oljen som skal coates på under vakuum, men visste du at hvor mye en klarer å tilsette er avhengig av porestørrelsen i pelleten?

Mange typer råvarer er aktuelle å bruke i fiskefôr. Foto: Helge Skodvin/Nofima.

I en bærekraftig fôrproduksjon ønsker vi å utnytte nye ressurser som for eksempel blåskjell, insekter, alger, tunikater, bakterier og gjær.

I vårt innovasjonssenter – Aquafeed Technology Centre (ATC) – er infrastrukturen bygget opp rundt fremstilling, karakterisering og bruk av disse ingrediensene. Før man kan ta i bruk en ny ingrediens må vi først dokumentere hvordan prosessbetingelser påvirker de tekniske egenskapene til produktet, enten dette er i form av et konsentrat, en olje, eller et tørt pulver. Vi må også bygge kunnskap om hvordan ingrediensen påvirker egenskapene til en formulert pellet og hvor mye det er mulig å tilsette i fôret.

Fôrproduksjonens realitet

Tenk deg at du produserer 20 tonn fôr i timen, noe som ikke er uvanlig på en moderne fôrfabrikk. Her må operatøren evaluere og justere til rett styrke, ekspansjon og oljeadsorpsjon når det våte fôret kommer ut av ekstruderen. Det endelige resultatet av justeringen får en omtrent to timer senere etter at pelleten har vært gjennom tørken, vakuum coateren, sikter og kjølere.

Hvis fôret ikke holder mål er det produsert nesten 40 tonn fôr som ikke kan selges før operatøren kan fikse det. Det er derfor veldig krevende å være operatør på en fôrfabrikk. Vi forstår derfor at en fôrprodusent trenger å vite den tekniske kvaliteten på både gamle og nye fôringredienser for å kunne bestemme inklusjonsnivåer og forutsi produksjonsprosessen og fysisk fôrkvalitet før de starter opp. Det kan vi finne ut av ved ATC.

  • Fakta om fiskefôrets utvikling
  • Fra våtfôr til pelletert tørrfôr
    • På 1960 tallet var våtfôr vanligst å bruke. Dette bestod av blant annet billige biprodukter og avskjær fra industrifisk og ensilasje.
    • På 1970 tallet ble storskala produksjon av pelletert tørrfôr etablert. Pelleten var helt kompakt og kunne inneholde opptil 13% fett.
  • Ekstruderens inntog
    • Ekstruderingsteknologi ble introdusert sent på 1970 tallet og Skretting lanserte verdens første ekstruderte laksefôr i 1983. Dette skapte grunnlaget for moderne lakseoppdrett. Fôret var nå ekspandert og porete og kunne innholdet opp til 30% fett tilsatt i en atmosfærisk coater.
  • Vakuum-coaterens inntog
    • På slutten av 1980-tallet ble oljetilsetning under vakuum introdusert. Dette revolusjonerte laksefôrproduksjonen og en kunne nå lage høyenergi fôr med opptil 40% fett.
  • Fra marine ingredienser til planter
    • Tørrfôr startet med fiskemel som eneste proteinkilde men nå er store deler av fiskemelet erstattet med planteproteiner. – Fiskemelsandelen har blitt kraftig redusert fra 65% til 12% i tidsrommet 1990 til 2020. Den viktigste vegetabilske proteinkilden som brukes er soya protein konsentrat.
  • Nåtidens jakt på nye bærekraftige proteiningredienser
    • Veien videre vil basere seg på økt bruk av nye bærekraftige proteiningredienser. Her er det mange alternative råvarer som kan brukes. Det kan være alt fra dyrkede råvarer som blåskjell, tunikater, makro og mikroalger, insekter, sopp og bakterier. Det kan være marine råvarer som krill, mesopelagisk fisk og raudåte og biprodukter fra fiskeri, havbruk og landbruk.

Kontaktperson