En undersøkelse om sameksistens i kystsonen viser at nordnorske menn over 60 år bryr seg vesentlig mer om denne seien enn andre grupper av befolkningen.

Sist oppdatert

Publisert

Nordnorske menn over 60

Undersøkelsen er gjennomført av Nofima i forbindelse med et forskningsprosjekt om sameksistens i kystsonen. 1000 informanter over 18 år, likt fordelt mellom menn og kvinner fra hele Norge, svarte på undersøkelsen. På spørsmål om sei som beiter rundt oppdrettsanlegg var det én gruppe som utmerket seg: menn over 60 fra Nord-Norge.

Hvorfor “pelletssei”?

Kallenavnet «pelletssei» brukes om sei som oppholder seg i nærheten av oppdrettsanlegg og som spiser spillfôr fra produksjon av laks og ørret. Når oppdrettsfisk fôres, havner noe av fôret på utsiden av merdene. Det blir tilgjengelig mat for fisk og andre dyr som oppholder seg i området.

Fôret som gis oppdrettslaksen kalles pellets. Det er små, brune kuler, ikke ulik tørrfôret man gir katten eller hunden sin. Forskjellen er at disse er tilpasset til laks, med de vitaminer og mineraler fisken trenger for å vokse. En pelletssei er altså en sei som har spist pellets fra oppdrettsanlegg. Når fisk spiser noe som ikke er “naturlig” så kan det vel tenkes at det påvirker hvordan den ser ut, smaker eller lukter. Eller?

Fakta om pellets

  • Oppdrettet laks og ørret spiser tørrfôr formet som pellets (små, brune kuler)
  • Omtrent 70 prosent av fôret består av vegetabilske ingredienser, mens ca. 30 prosent kommer fra marine råvarer.
  • Pellets inneholder vegetabilske oljer, proteiner og karbohydrater fra blant annet soya, hvete, mais, solsikke raps og erter og marine oljer og proteiner fra fet fisk og fiskeavskjær, i tillegg til mikroingredienser som aminosyrer og antioksidanter.

De fleste bryr seg ikke

I sosiale og tradisjonelle medier kan man lese at pelletssei er uappetittlig, at kvaliteten er dårlig og at den ikke er egnet som menneskemat. Leser man slike saker ofte nok, kan det virke som om veldig mange mener at pelletssei ikke har noe på middagstallerkenen å gjøre. Men er det egentlig slik?

De fleste som svarte på undersøkelsen, bryr seg ikke om seien de får servert har spist fôr fra oppdrettsanlegg. De stiller seg nøytrale til påstander om at pelletssei smaker eller lukter annerledes enn annen sei.

En mulig forklaring på dette kan være at de fleste informantene ikke har opplevd denne problematikken, fordi seifilet kan kjøpes på butikken eller ferskvareavdelingen. Da trenger man ikke tenke over hva fisken har spist. Menn over 60 år fra Nord-Norge fisker kanskje mer selv, og har opplevd at det kommer pellets ut av magen på seien når fisken sløyes.

Hva med kvaliteten?

Men påvirker pelletene egentlig kvaliteten på seien?

Forskningen sier både ja og nei. Objektivt sett, i repeterbare forsøk med blindtester der folk blir gitt pelletssei eller fisk som er fanget i områder uten oppdrett, så har seien ikke dårligere smak. Det er også bare små forskjeller i andre kvalitetsparametere, som for eksempel filetspalting og farge.

Det finnes også studier som konkluderer med at kvaliteten på fisk fanget i nærheten av oppdrettsanlegg er noe redusert sammenlignet med fisk fanget i områder uten oppdrett. Men disse forsøkene viste også at andre faktorer, som fangstmetode, er viktigere enn fiskens mageinnhold når det gjelder kvalitet.

Så når forskningen ikke finner særlig stor forskjell i kvalitet, hva er det da som får folk til å kalle pelletssei for teineagn?

Følelser påvirker matopplevelsen

Kvalitet er mer enn den objektive målingen av smak og tekstur på fiskekjøttet. For noen kan kvalitet også inkludere selve fiskeopplevelsen.

Å fiske sei som har magen full av pellets, kan nok ødelegge fiskeopplevelsen for enkelte. Kanskje opplever fiskerne at det er uappetittlig at det er pellets i magen på seien fordi det er uventet eller føles unaturlig. Å synes noe er uappetittlig, er en personlig, subjektiv følelse som er uavhengig av hva den objektive forskningen sier. Det er mye følelser knyttet til mat, særlig den man høster selv.

Ulik vurdering av kvalitet?

Det rapporteres ofte om samme kvalitetsutfordringer på sei som har spist pellets, og fisk som har spist store mengder sild eller lodde, nemlig stor lever og bløt tekstur.

Vi jobber videre med å finne ut hvordan fiskere og fiskekjøpere vurderer kvaliteten, og hva som gjør at de ikke vil ha noe med pelletssei å gjøre. Vi vil også finne ut om det er slik at forskere og fiskere egentlig snakker om ulike ting når de diskuterer kvalitet.

Sterke røster og klare meninger er alltid velkomne i en debatt om hvordan kystnæringer kan fungere godt sammen. Men det må likevel ikke ende opp med den oppfatning av at skepsis til pelletssei er en utbredt problemstilling for folk flest.

I vår undersøkelse er det slik at de fleste tilsynelatende ikke bryr seg om pelletssei smaker dårligere, eller er mer uappetittlig, enn annen sei.

Kontaktpersoner