Både vekst, fiskevelferd og kvaliteten på laksemuskelen blir bedre ved høye nivå av omega-3-fettsyrene EPA og DHA i fôret, enn ved lave. Det er hovedkonklusjonen i et omfattende forsøk der laksens ernæring og helse ses i sammenheng.

Sist oppdatert

Publisert

Reidun Lilleholt Kraugerud  

Les på engelsk

Høsten 2019 la seniorforsker Bente Ruyter fram deler av resultater fra forskningen, som ble innsendt til publisering i vitenskapelig tidsskrift.

Begrenset tilgang på fiskeolje til bruk i laksefôr har inntil nylig vært ansett som en av de største utfordringene for videre vekst innen laksenæringen. Ved årtusenskiftet var det 31 prosent marine oljer i fôret, mens andelen i senere år er redusert til ca 10 prosent ifølge den ferske rapporten «Resource utilization of Norwegian salmon farming in 2016» fra Nofima.

Når nivået av marine oljer reduseres og erstattes med planteoljer i fiskefôret, endres fettsyresammensetningen i laksens vev og organer. Fettnivå og spesifikke fettsyrer spiller helt sentrale roller i mange biologiske funksjoner, og forandret sammensetning av fettet i fôret kan dermed påvirke både tilvekst, muskelkvalitet og fiskens helse og robusthet.

Det er bakgrunnen for den nye forskningen, hvor forskerne har testet om nivået av de essensielle fettsyrene EPA og DHA i fôret har effekter på laksens overlevelse og velferd, tilvekst og filetkvalitet.

Slik foregikk forskningen

I forskningen fikk grupper av laks fire ulike fôr. Alle fôrene inneholdt lavt nivå av marint protein (basisfôr). Fôrene skilte seg fra hverandre ved at de hadde fire ulike nivåer av fiskeolje som kilde til EPA og DHA i fôret. Det var henholdsvis 1, 1.3, 1.6 og 3.5 prosent EPA og DHA som andel av fôret. Det tilsvarer 4-10 prosent EPA+DHA av totale fettsyrer i fôret, og nivåene i de fire fôrene ligger da over og under dagens kommersielle nivå (som ligger på cirka 2.2 prosent i fôret). Det betyr at man ut fra resultatene ikke kan si noe sikkert om hvordan gruppen som ble fôret med det høyeste nivået av EPA og DHA vil komme sammenlignet med en laks fôret med et kommersielt nivå av EPA og DHA.

Forsøket gikk fra oktober 2017 til januar 2019 og startet da laksen var 400 gram og opp til en slaktestørrelse på fem kilo.

Resultatene viste et tydelig mønster

Eksempel på laksefilet av høy kvalitet, fra laks som har gått på 3,5% dietten. Foto: Thomas Larsson/Nofima.

Resultatene av det siste forskningsarbeidet er entydige; Laks fôret med økende andel omega-3-fettsyrer i fôret gir:

  • Bedre fiskehelse og mer robust fisk
  • Raskere vekst og bedre kvalitet
  • Lavere forekomst av melaninflekker
  • Sterkere rødfarge på laksefileten
  • Høyere andel EPA og DHA (omega-3) i det ferdige produktet

Nye marine kilder

Formålet med forskningen er å skaffe ny kunnskap om hvilke nivåer av fett og fettsyrer som kreves for å sikre produksjonen av en robust atlantisk laks. I årene fremover må ulike kilder til omega-3-fettsyrene EPA og DHA tas i bruk i lakens fôr i tillegg til å utnytte eksisterende marine kilder mest mulig effektivt. Mikroalger, som primærprodusenter av EPA og DHA, er en kilde som til en viss grad er tatt i bruk kommersielt. Fiskeolje hentet fra lavere trofiske arter som krill, samt olje fra fiskearter som lever på store havdyp, er også mulige fremtidskilder.

Nofima har i et annet prosjekt forsket på olje hentet fra genmodifiserte rapsplanter. Dette er olje rik på omega-3-fettsyren DHA, og forsøk viser at laksen utnytter omega-3-fettsyrene i denne oljen tilsvarende som fra fiskeolje. I motsetning til andre land er slik olje i dag ikke tillat brukt i Norge.

– Mens man tidligere har gått så langt ned som mulig i innhold av fiskeolje, ser vi at det nå finnes muligheter for å øke innholdet igjen, og at fôrprodusentene er allerede er på vei til å gjøre dette. Nå viser forskningen vår at høyt nivå av EPA og DHA er bra for fiskens helse, og jeg er glad for å kunne bidra med dokumentasjon som gjør det lettere for næringen å ta gode valg for fisken, sier Ruyter.

Om prosjektet OptiHealth

  • Varighet: 1. februar 2017 – 1. februar 2020
  • Finansiert av: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Norges forskningsråd
  • Partnere: Havforskningsinstituttet, NIVA, Universitetet i Oslo, BioMar, Skretting (Norge) og Universitetet i Stirling (UK). Nofima sto for prosjektledelsen.
  • Forsøket foregikk i merder i sjø på forsøksstasjonen til Gifas i Nordland.

Kontaktperson