Ny kunnskap om fôr til berggylt
Berggylt er den beste lusespiseren, men for å holde seg frisk og i god kondisjon må den få et fôr som dekker næringsbehovet, og samtidig har en smak den liker.
Nå har vi ny kunnskap om hva som må til. Det er mange utfordringer når en skal produsere berggylt med god helse og velferd, og som kan klare seg godt i et utfordrende miljø sammen med laks i merd.
For i motsetning til laksen, mangler berggylt mage og har en kort enkel tarm. Det påvirker utnyttelsen av fôret. I prosjektet CleanFeed har forskere fra Nofima, Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Havforskningsinstituttet gjort mange forsøk med fôr til berggylt. Dette har gitt mye nyttig kunnskap, først og fremst innen tre områder: fôrteknologi, næringsstoff og råstoff til fôr.
Varmekstrudert fôr må unngås
Nylig meldte Nofima at oppdrettet berggylt som får varmekstrudert fôr som liten, utvikler skjelettmisdannelser. Dette har næringa begynt å ta konsekvensen av:
− Det er gledelig at produsenter av fôr til berggylt allerede har tatt i bruk disse resultatene, og produserer fôr til berggylt som er kaldekstrudert, sier seniorforsker Ingrid Lein.
Forskerne tror grunnen til at berggylta ikke tåler varmekstrudert fôr, er at høy temperatur under ekstruderingen gjør at næringsstoffer i fôret blir vanskelig tilgjengelig, siden berggylta mangler mage og syrefordøyelse. Resultatet viser at riktig bruk av teknologi i prosesseringen av fôret er en av nøklene til god helse hos berggylt:
− Vi har vist at teknisk fôrkvalitet er veldig viktig for fiskens velferd, sier fôrforsker Katerina Kousoulaki.
Positivt med marine fosfolipider i fôret
Forskerne undersøkte også hva mengde fett i fôret hadde å si for ytelsen hos berggylt, og hva det betyr for fisken om fosfolipider i fôret kommer fra marine eller vegetabilske kilder. Fosfolipider er en type fett som er hovedbestanddelen i cellevegger. Forskerne fant at det er positivt med marine fosfolipider i fôret, spesielt når totalt innhold av fett i fôret økte.
− Når marine fosfolipider utgjorde halvparten av fettet økte veksten, og tarmhelsen ble bedre, sier seniorforsker Gerd Marit Berge.
Fortsatt dyr i kosten
Sammenlignet med mange andre arter, er berggylt veldig kresen på fôret, og liker den ikke smaken vil den ikke spise fôret selv om næringsinnholdet er bra. Fôr til berggylt inneholder oftest dyre råvarer som torskemuskel- og rekemel. I et forsøk undersøkte forskerne om det er mulig å bytte ut disse dyre råvarene med rimeligere alternativer som fjørfemel og krillmel. I forsøket der disse råvarene ble byttet ut, vokste fisken saktere. Forskerne kan ikke si om dette skyldes smak og fôrinntak, eller lavere fordøyelighet og utnyttelse av fôret. Det kan likevel være mulig å delvis erstatte de dyrere råvarene for å få et rimeligere fôr. Dette vil forskerne gjerne se nærmere på.
− Klarer vi å finne fram til et rimeligere fôr som berggylta liker, og som inneholder nok tilgjengelige næringsstoffer, har vi et viktig bidrag for produksjon av rensefisk av god kvalitet, sier Lein.
Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
