Mataktørene lykkes bedre med innovasjon ved åpenhet og samhandling

Det finnes ulike typer innovasjon. Det kan være en forbedring eller endring i et eksisterende produkt. Det kalles gjerne inkrementell innovasjon, og det er slike det er flest av i matnæringene. I motsatt ende finnes radikal innovasjon. Disse kan skape nye produktkategorier eller endre hele systemer.

Det er de radikale innovasjonene i matnæringene stipendiat Svein Grimsby har studert i sin doktorgrad.

Åpen innovasjon i norsk kornbransje

Han har undersøkt hvorvidt åpne innovasjonsprosesser er en viktig faktor for å lykkes med radikal innovasjon. Studieobjektene har vært prosjektet «Åpen innovasjon i norsk cerealbransje» og søknadene til EUs novel food regelverk.

– Jeg har funnet at det er en sammenheng mellom suksess og hvor åpne og samhandlingsorienterte bedrifter er i sine innovasjonsprosesser. Åpen innovasjon fungerer best når bedriftene har gjensidig tillit til hverandre, er omtrent like store og ikke konkurrerer om de samme kundene, sier Sveinung Grimsby.

En av ideene fra det åpne innovasjonsprosjektet var å utvikle «et lekkert knekkebrød som ikke smuler» for industriell produksjon. Det virker kanskje ikke som en nyhet nå, men for ti år siden da ideen ble lansert, som en av 17 ideer, fantes ikke industrielt produsert «kvalitetsknekkebrød». Enkelte håndverksbakerier solgte varianter av den typen knekkebrød, og det var mange delinger av private oppskrifter i sosiale medier.

– Flere av de 17 ideene har blitt til egne produktkategorier. «Kvalitetsknekkebrødet» er den med størst suksess. Nå selges disse knekkebrødene på innenlands og utenlands, og verdiskapingen på disse er høyere enn for ordinære knekkebrød. Verdien av salget har doblet seg, mens volumet har økt med 25 prosent, forteller Sveinung Grimsby.

Novel food-regelverk kan dempe innovasjonstakten

Samarbeid med forskningsmiljøer er sentralt for bedriftene som så langt har søkt om novel food-godkjenning for nye produkter. I prosjektet iNOBox har det i tillegg blitt sett på hvordan helt nye prosesser i matindustrien også kan lede bedrifter inn i en «novel food-kategori» der sluttproduktet fra ny prosess må godkjennes av EU og EFSA sitt mattilsyn.

Matprodukter som ikke er konsumert i EU før mai 1997 kategoriseres som «novel food», og det må søkes om godkjenning før man kan selge dem. I løpet av de første 20 årene med ordningen, ble bare  128 produkter godkjente i hele EU. Gjennomsnittlig har det gått 3,8 år fra man har startet søknadsprosessen til godkjenningen har vært på plass.

Dette kan nok være en av årsakene til det beskjedne antallet søknader. En annen grunn til de lave søknadstallene antas å være at søkerne er nødt til å gi fra seg mye informasjon om produktet og utviklingsprosessen. Det har åpnet for at andre bedrifter kan snappe opp og videreutvikle gode ideer.

En tredje grunn er at søknadsprosessen var svært rigid. Regelverket ble derfor endret i 2018.

– Funnene fra mine studier tyder på at det tidligere svært så rigide novel food-regelverket i realiteten var et hinder for innovasjon i matnæringene. Dette har blitt bedre med det nye regelverket, men fortsatt gjenstår problemet med at mye informasjon gjøres tilgjengelig slik at det er kan være mer lønnsomt å kopiere andres gode ideer enn å komme frem til egne. Patenter har dermed blitt viktigere, forklarer Sveinung Grimsby.

Åpen innovasjon er en viktig faktor

– Samarbeid med leverandører, kunder og forskningsmiljøer spiller en viktig rolle i innovasjonsprosessene, noe Grimsbys studier viser, forteller seniorforsker og veileder Cathrine Finne Kure.

Grimsbys studier viser at åpne innovasjonsprosesser bidrar til å bygge gjensidig tillit og bedre samarbeid mellom de ulike deltakerne.

– Lærdommen er at mataktørene lykkes bedre med innovasjon ved åpenhet og samhandling, kombinert med ulike former for beskyttelse, avslutter Sveinung Grimsby.

Publikasjon

Kontaktperson