Ikke bare forårsaker Listeria monocytogenes alvorlig sykdom, men det faktum at den er veldig vanlig i utemiljø og lett etablerer seg i produksjonsmiljø, gjør den til en reell trussel for produsenter av spiseklar mat.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

Vaske- og desinfeksjonsmetodene som brukes i dag er som regel tilstrekkelig for å fjerne Listeria på store overflater og steder der man lett kommer til. Problemet er områder der man ikke kommer til med vask. Hvis det etter vask og desinfeksjon ligger igjen bakterier her, vil disse kunne vokse og spre seg i bedriften når produksjonen gjenopptas.

Funnet nesten ulike 700 listeria-stammer

For å få bedre oversikt over forekomst og smitteveier har forskere tatt listeriaprøver i produksjonsmiljø hos fem kjøttprodusenter. I tillegg har bedriftene selv foretatt rutinemessige prøver og tilleggsprøver.

– I løpet av en treårsperiode har vi samlet inn mer enn 300 listeria-stammer, forteller forsker og prosjektleder Trond Møretrø.

I tillegg ble det i et parallelt FHF- finansiert prosjekt for lakseindustrien gjort et tilsvarende arbeid der ca. 350 stammer ble isolert fra fire lakseprodusenter. For å se nærmere på disse nesten 700 listeria-isolatene, ble alle typet med DNA-baserte metoder. Isolatene fordelte seg på 37 profiler, der stammene innenfor hver profil er nært beslektet eller har samme opphav. Resultatene fra denne typingsmetoden kan blant annet brukes for å si noe om smitteveier.

Utilstrekkelige soneskiller er viktige smitteveier

I en del anlegg var det installert skovasker i soneskillet, men vi fant i flere tilfeller husstammer av listeria på slike skovaskere, noe som indikerer at de kan være en kilde til spredning av listeria om de ikke rengjøres tilstrekkelig.

– Vi fant flere tilfeller der to isolater på hver sin side av et soneskille hadde samme profil, og kunne derfor med rimelig sikkerhet si at det har vært en spredning over soneskillet, sier Trond Møretrø.

Dette kunne være ikke-fysiske soneskiller, der skillet kun var merket med en strek, skiller der det av praktiske årsaker forekom hyppig transport av personale eller varer uten tilstrekkelig vask eller desinfeksjon, eller utilstrekkelig avstengning mellom soner, som for eksempel gliper under skilledører.

Flere bedrifter har som følge av disse funnene valgt å endre designet på soneskillet, for eksempel ved installasjon av skillevegger eller liknende.

Bedriftene har husstammer som er vanskelig å bli kvitt

Forskerne brukte også DNA-typingen til å følge utviklingen blant listeriatyper i samme bedrift over tid. Uttakene ble gjort over en periode på tre år. I tillegg ble det analysert prøver fra noen av de samme bedriftene fra så langt tilbake som 2006.

– Det viste seg at fleste bedriftene hadde en egen husstamme, denne forekommer ved de fleste uttak og er til stede over lange perioder, opptil flere år. Det i seg er et tydelig tegn på at det er svært utfordrende å bli kvitt Listeria når den først har etablert seg i en bedrift, sier Trond Møretrø.

Flere av profilene dukket opp i både kjøtt- og fiskeindustrien. Det er altså ikke slik at hver produkttype har sitt eget sett med listeriastammer. Det ser snarere ut til at noen stammer har en bedre evne til å etablere seg i produksjonsmiljøet enn andre. Hva dette skyldes er fortsatt et ubesvart spørsmål, som det jobbes på flere hold med å finne ut av.

Problemet er at listeriabakterier er veldig flinke til å finne nisjer der de kan overleve det meste av stressbetingelser for eksempel vask og desinfeksjon. En bedrift hadde i en årrekke problem med gjentakende listeriafunn på en produksjonslinje. Profilanalysen viste at det var den samme typen som gikk igjen selv om alle prøvene etter vask og desinfeksjon av linjen var negative. En fullstendig demontering av hele linjen (som tok fire dager) og prøvetaking av enkeltdeler viste forekomst av Listeria i smørefettet til en skrue dypt inne i maskinen, altså et sted som var svært vanskelig tilgjengelig for vask og desinfeksjon. Bedriften har i ettertid startet med årlig demontering, koking av enkeltdeler og utskifting av slitt utstyr, og er kvitt listeriaproblemet på denne produksjonslinjen.

Brukt utstyr kan bringe med seg Listeria

– Våre studier viser at endringer i drift, som f. eks. flytting av utstyr og gjenbruk av brukt utstyr kan øke risikoen for listeriasmitte. I flere tilfeller så vi en oppblomstring av Listeria i bedriften etter at det ble kjøpt inn eller flyttet produksjonsutstyr, sier Trond Møretrø.

Et godt eksempel var en bedrift som fikk store problemer med listeriaforekomst etter at det var tatt i bruk deler av en produksjonslinje som ble flyttet dit fra et annet anlegg. En profilanalyse av de isolerte listeriastammene viste at det var den samme stammen som tidligere hadde blitt påvist der produksjonslinjen opprinnelig stod, og dermed var det nærliggende å anta at stammen fulgte med linjen under flytting. Import av Listeria med brukt utstyr har også blitt rapport gjentatte ganger i internasjonale studier.

– Nå i sluttfasen av prosjektet tester vi forskjellige tiltak for å redusere listeriaforekomsten i bedriftene, og vi jobber særlig med tiltak som kan hindre at overlevende listeriastammer vokser opp i perioder etter renhold, avslutter Trond Møretrø.

Fakta om forskningsprosjektet

Resultatene som presenteres her er en del av forskningsprosjektet «Kontroll av Listeria monocytogenes ved produksjon av animalske produkter». Dette er et fireårig prosjekt, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.Prosjektet startet opp i januar 2012 og avsluttes i desember 2015.

Prosjektet ledes av Nofima, mens Nortura er prosjektansvarlig. Øvrige deltakere er KLF, Grilstad, Animalia, ISS, Lilleborg, NHO Mat og Drikke samt Veterinærinstituttet. Prosjektets mål er å kartlegge forekomst og smitteveier samt å utarbeide tiltak som kan hindre overlevelse og vekst av Listeria i produksjonsmiljøet.

Kontaktperson