Kyllinginnvoller og ukurante poteter blir til verdifull olje

Matavfall er en av samtidens store problemer. I vårt eget samfunn kaster vi store mengder mat, og biomasse fra dyr og planter. Det er ikke bærekraftig, og derfor pågår det mye matforskning som har som mål å minske svinnet. 

Matforskere i Nofima jobber bredt med å redusere matavfall. Nå har de funnet en løsning for to «problematiske» kategorier restråstoff: Innvollene som blir til overs etter at kyllingen er slaktet og annenrangs poteter. 

Produserer olje i soppens celler

Forskerne fôrer en bestemt art sopp med dette avfallet, og soppen setter i gang med å produsere fettsyrer i cellene sine. Fra fettsyrene utvinnes olje. Denne oljen kan ikke brukes som menneskemat, men den kan bli en viktig og næringsrik ingrediens i dyrefôr.   

For at soppen skal produsere olje i cellene, må næringen inneholde grunnstoffene karbon og nitrogen. Disse kriteriene oppfyller avfallet fra kyllinginnvollene og de annenrangse potetene. 

– Vi bruker en gitt soppart sammen med én type matavfall. Vi kan bruke annet matavfall og andre sopparter i andre sammenhenger. Det avhenger av hvilke fettsyrer vi er ute etter. I dette tilfellet er kyllinginnvoller og poteter brukt primært for å vise potensialet for å lage nyttige oljer eller fettholdige løsninger, forteller overingeniør i Nofima, Dimitrios Tzimorotas.

Karbon sørger for vekst, nitrogen tilfører ekstra næring

Dimitrios Tzimorotas har sammen med kolleger undersøkt forholdet mellom karbon og nitrogen i forskjellige typer restråstoff og matavfall. Det er disse studiene som gjorde at de forstod at kombinasjonen kyllinginnvoller og poteter til akkurat denne bestemte sopparten ville være perfekt for den oljen de ønsket å produsere. 

– Kombinasjonsforholdet er avgjørende for sluttresultatet. Vi ønsker at soppen skal vokse til en gitt størrelse, og så starte omdanningsprosessen. Den bruker karbon til å vokse, men karbonet må reguleres fordi vi ikke ønsker ukontrollert vekst. Når soppen når riktig størrelse, bruker den nitrogenet og omdanner det til fettsyrer, forklarer Tzimorotas. 

– Det er inspirerende å se hvordan kunnskap og kartlegging av forholdet mellom karbon og nitrogen kan danne grunnlaget for utvikling av helt nye og nyttige fôrprodukter. Å utvikle produksjonsprosessen og regelverket slik at slike restråstoffbaserte produkter på sikt kan brukes til humant konsum kan bli et viktig bidrag mot et bærekraftig kosthold, sier landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad.

Skreddersydde oljer

Man kan i fremtiden tenke seg helt andre kombinasjoner av restråstoff og sopparter, og at man kan skreddersy løsninger og fremstille oljer som er ettertraktede. Det gjelder for eksempel omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Oljer basert på disse fettsyrene har helsemessige fordeler, og er kostbare. 

Strenge reguleringer for hvilke typer restråstoff som kan bli menneskemat hindrer per i dag produksjon av oljer til humant konsum. I fremtiden, når andre og mer hygieniske håndteringsrutiner er på plass, kan dette endre seg. 

– Dagens olje er ment som et tilskudd i dyrefôr, men vi mener den har potensiale som matolje på sikt. Med nye reguleringer og bedre rutiner for restråstoffhåndtering mener vi potensialet er stort, påpeker Tzimorotas. 

Enkel oppskalering

Forskningen springer ut fra et ønske om å resirkulere og å skape noe av verdifullt av det som i dag regnes som avfall. 

– Metoden vi har utviklet kan enkelt oppskaleres til kommersiell størrelse. Det er mest nærliggende å tenke seg at bioteknologiselskaper som kan og vil lage olje fra sopp tar i bruk metoden. Vi håper og tror at alle slike prosesser blir viktige i årene fremover, sier Tzimorotas.

Rask screeningmetode med spektroskopi

Forskerne bruker infrarødt lys for å finne ut om fettsyresammensetningen i soppen er optimal. Metoden som brukes kalles FTIR-spektroskopi.  

Vanligvis ville det å måle oljeinnholdet i soppen være en omfattende og tungvinn prosess. FTIR-metoden er en mye raskere og mer effektiv metode hvor forskerne tar en prøve og analyserer mengde og sammensetning av fettsyrer etter en prediksjonsmodell.

– Denne metoden gir oss en indikasjon på kvalitet på oljen i soppen. Dette er avgjørende for om vi går til neste steg i prosessen. Vi bruker målingene til å se på hvordan fettsyrene er komponert, dermed vet vi om vi er på rett spor eller ikke. FTIR er et veldig nyttig verktøy i hele prosessen. Vi bruker metoden aktivt som en plattform for å måle kvaliteten i produktene vi lager, avslutter Tzimorotas. 

Kontaktperson