Kyllingfilet holder seg like godt i mer miljøvennlig plastemballasje
Fersk kyllingfilet er et ømfintlig produkt, og for å opprettholde god kvalitet og holdbarhet må den tas godt vare på. Her spiller emballasjeløsningen en avgjørende rolle.
– Vi har undersøkt ulike materialtyper, men per i dag finnes det ikke noe godt alternativ til plast som gir tilsvarende holdbarhet, heller ikke ut fra et miljøperspektiv. Det er mye mer belastende for miljøet å kaste mat enn å pakke den inn, så vi må sørge for at kyllingfiletene beholder god holdbarhet, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima. Det er hun som er ansvarlig for forskningen i prosjektet ReducePack.
Like fullt; det er viktig at materialene i emballasjen bidrar med minst mulig miljøbelastning. Derfor undersøker nå Nofima-forskere hvorvidt de kan redusere miljøbelastning ved å bruke enten tynnere plast eller plast som kan resirkuleres, eller aller helst plast som både er tynnere og kan resirkuleres.
Forskerne har tidligere lyktes med å redusere plastmengden for både pølser og laks, uten at det har gått utover kvaliteten og holdbarheten på matvarene. Nå har de undersøkt kyllingfilet, og resultatene er lovende.
Masterstudenter tester effekter av ulike plastmaterialer
– Det finnes flere ulike typer plast. Den store forskjellen mellom plast som kan resirkuleres og ikke, er at plasten som skal gjenvinnes bare kan bestå av én enkelt type plastmateriale, kalt monomateriale. Ikke gjenvinnbar plast består av kombinasjoner av ulike plasttyper, og når man kombinerer flere materialtyper kan plasten beskytte bedre. Vi sier gjerne at denne plasten har bedre barriereegenskaper, forklarer Marit.
I testene av de ulike plasttypene har Marit fått god hjelp av blant annet mastergradsstudentene Ellen Medhus og Hanne Marie Hauge ved NMBU. De pakket fersk kyllingfilet i både gjenvinnbar og ikke gjenvinnbar plast, og med plast i ulik tykkelse i Nofimas pakkehall. Deretter bar det av sted til kjølerommet, der alle pakkene ble lagret ved 4°C i 24 dager.
Beregner CO₂-utslipp
Det er mange tester som må gjøres for å finne svaret på hva som er den mest miljøvennlige emballasjen for fersk kyllingfilet. I tillegg er det nødvendig å beregne CO₂-utslippet for de ulike materialtypene. Disse beregningene er gjort av forsker Simon Saxegård i NORSUS.
– Utslippet av klimagasser ved forbrenning er vesentlig høyere enn ved resirkulering, og ikke overraskede; jo tynnere plastmateriale desto lavere er de totale utslippene. Miljøbelastning på plastemballasjen som brukes i dag er rundt 35 prosent høyere enn for en emballasje av ganske tynn gjenvinnbar plast, forteller Simon Saxegård.
Men, det finnes et stort MEN. Det gjør vondt verre hvis bytte av emballasjemateriale fører til at kvaliteten på kyllingfiletene blir dårligere og matsvinnet øker.
Undersøker lukt, bakterieutvikling og væsketap
Dette MEN-et er grunnen til at Nofimas fagfolk går grundig til verks når de undersøker kvaliteten på kyllingfiletene. De tar bakterieprøver av noen fileter før pakkeforsøkene starter.
Deretter gjentar fagfolkene de samme analysene, og i tillegg luktprøver, etter 8 dager, så etter 14 dager, etter 17 dager, etter 20 dager og til sist etter 24 dager. I disse testene undersøker de også hvor mye væske som har rent av filetenedvs drypptapet som samlet seg i bunnen av pakkene.
Det er nesten ingen forskjeller i væsketap mellom de ulike emballasjeløsningen for kyllingfilet.
Flere forskjellige bakterier er analysert
Ellen Medhus og Hanne Marie Hauge undersøkte både endringer i det totale antallet bakterier og i noen utvalgte bakterier som er kjent for å kunne bederve fersk kyllingfilet. De så nærmere på melkesyrebakterier, bakterietypen Brochothrix thermosphacta og bakterier i Enterobacteriaceae-familien (som blant annet inkludere E. coli).
Det merkes på lukten hvis antallet melkesyrebakterier eller Brochothrix-bakterier blir for høyt. Bakterier i Enterobacteriaceae-familien kan du derimot ikke lukte deg frem til.
– Det er normalt at antallet bakterier øker og lukten endres når kyllingfiletene lagres over flere dager. Det skjedde også i våre forsøk, men verken lukten eller bakterienivåene oversteg akseptable nivåer. Ikke heller bakteriene fra den luktfrie Enterobacteriaceae-familien ble det faretruende mange av, konkluderer Marit.
Så legger hun til: – Vi fikk det svaret vi håpet på. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike emballasjeløsningene, og det ser ut til at den ferske kyllingfileten klarer seg like godt i gjenvinnbar og mer miljøvennlig plast. Dette kan på sikt gi store miljøbesparelser.
Fakta om forskningen
Disse forsøkene er gjennomført i prosjektet ReducePack. Et treårig innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter.
Følgende emballasjeløsningene ble undersøkt:
- Dagens løsning, ikke-resirkulerbart APET/PE
- Resirkulerbar løsning med monomaterialet HDPE standard og Light (dvs tynnere plast)
- Resirkulerbar løsning med polyolefin-basert med barriere-sjikt med ulike tykkelse
Følgende bedrifter og forskningsmiljøer deltar i ReducePack:
BAMA (prosjekteier), Norsk Kylling, Grilstad, Mills, Moltzau, Wipak, Døvigen, RPC Packaging, Bewi Tommen Gram, FoodTech og Lexit.
Forskningspartnere: Nofima, Universitetet i Lund ogNorsus.
Prosjektet har også en referansegruppe som består av Emballasjeforeningen, Grønt Punkt Norge og Romerike Avfallsforedling (ROAF), Handelens Miljøfond og Avfall Norge.
Kontaktperson
Forskningsområder
Emballasjeløsninger
Forskningsanlegg