Siste nytt innen DNA-analyser gjør det enklere å identifisere bakterier. Det kan gi bedre kontroll over produktkvaliteten.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

– Når vi vet hvilke kvalitetsforringende bakterier som finnes på råvarer og på prosessutstyr, kan vi jakte på nettopp disse og hindre at de formerer seg, sier Nofimaforsker Birgitte Moen.

Treffsikre metoder

Hun jobber med DNA-sekvensering av bakteriesamfunn, og metodene hun bruker gjør det mulig å identifisere bakteriesammensetningen uten å gå via dyrkning. Dette gir nye muligheter.

Ta for eksempel bakterietypen Photobacterium, som forringer kvaliteten. Den trives i kaldt vann og er derfor vanlig på fisk. Den er vanskelig å få øye på med tradisjonelle metoder. DNA-sekvensering gjør det langt enklere.

Viktig å vite både hvem og hvor mange

Nofimaforskere har ved hjelp av DNA-sekvensering av bakteriesamfunn og klassisk mikrobiologi kartlagt hvilke typer og antallet bakterier som finnes på fisk og prosessutstyr i to fiskemottak.

Forskerne Birgitte Moen og Annette Fagerlund jobber med seneste generasjons DNA-analyseverktøy. Foto/CC: Joe Urrutia/Nofima

– Når vi analyserer helt fersk, prosessert fisk finner vi en rekke ulike bakterier. Disse bakteriene stammer fra råvaren, altså den levende fisken, men også fra miljøet som råvaren har blitt eksponert for, forklarer seniorforsker Solveig Langsrud.

Det er ofte bare en liten del av bakteriene som er endrer produktets smak og lukt. De tre vanligste kvalitetsforringende bakteriene for fisk er Photobacterium, Shewanella og Pseudomonas. DNA analyser gjør det mulig å se på hele bakteriesammensetningen i en analyse, ikke bare de som dominerer eller lar seg dyrke.

DNA-sekvenseringsteknologi for optimal prosesskontroll

Utviklingen innen DNA-sekvensering går i rasende fart. Utstyret blir stadig mindre, billigere, raskere og mer robust. Det åpner opp for flere potensielle anvendelser i matindustrien, men det er behov for mer forskning.

– Vi trenger mer kunnskap for å kunne optimere bruken av DNA-sekvenseringsteknologi i matindustrien, avslutter Birgitte Moen.

Kontaktperson