Kan utnytte fôrressurser bedre
Ved å avle på fisk som vokser godt, men som krever mindre fôr, kan fôrfaktoren i norsk lakseoppdrett forbedres med ti prosent.
Dette betyr at man kan spare 1,5-2 milliarder kroner per år og senke karbonavtrykket fra fôr med syv prosent.
Fôr er den største driftskostnaden i lakseoppdrett og utgjør mer enn halvparten av kostnadene. Den utgjør også 85 prosent av karbonavtrykket. Fordelene ved å redusere disse tallene er store, og dette kan gjøres ved å avle på fôreffektiv fisk. Men en flaskehals er at det i praksis er svært vanskelig å måle fôrinntaket til enkeltfisk, i motsetning til for husdyr på land.
Kan måle individuelt fôrinntak
Med den eksplosive veksten innen maskinlæring og dyp læring er det nå imidlertid enkelt å segmentere ut objekter i et bilde. Nofima har brukt denne teknologien til å gi en gammel metode en teknologisk ansiktsløftning. Metoden går ut på å bruke røntgentette glasskuler i fôret for å måle fôrinntak.
− Kollegaer har lykkes med å produsere ekstrudert fôr med røntgentette glasskuler, og de har røntgenfotografert tusenvis av levende laks fra vår partner Mowis avlskjerne, sier forsker i avl og genetikk, Gareth Difford i Nofima.
Første avlsverdi for fôrinntak
− Jeg er svært stolt over å kunne si at vi for første gang har produsert pålitelige genomiske avlsverdier for fôrinntak i atlantisk laks, sier Difford.
Forskerne kan derfor beregne hva som vil skje dersom vi avler på fisk som vokser godt, men som krever mindre fôr. Etter tre generasjoner er et konservativt anslag at fôrfaktor som nevnt kan forbedres med ti prosent.
Men det gjenstår noe forskning. Vi har gjort dette i landbaserte anlegg med små laks i ferskvann opp til postsmolt i sjøvann. For at denne teknologien skal være anvendelig og relevant, ønsker Nofima-forskerne også å måle fôrinntak på enkeltfisk i merder i sjø.
Forskningen er utført i prosjektene PrecisionVision, NewTechAqua og AquaImpact, og er finansiert av EUs Horisont 2020 program.
Kontaktpersoner
Forskningsanlegg