Har kartlagt «klimaverstingene» i sjømatnæringen i hele Norden

Drivstoffbruk er den klart viktigste utslippskilden i fiskeriene, mens fôr dominerer utslippene fra havbruksnæringen.

– Rapporten viser at «sjømat» ikke kan behandles som én ensartet produktgruppe, slår administrerende direktør Bente Torstensen i Nofima fast.

Klimaavtrykket avhenger av hvordan sjømaten fanges

Sjømatnæringen i alle de fem nordiske landene pluss de to selvstyrte områdene Færøyene og Grønland inngår i studien, som er gjort i regi av Nordisk råd.  Fem ulike fagmiljøer har utarbeidet rapporten som nå foreligger.

– Rapporten peker ikke på én bestemt type sjømat som et generelt klimaproblem. Den viser derimot at utslippene kan være høye i drivstoffintensive fiskerier, i energikrevende foredling og i oppdrett der fôrproduksjon eller strømforbruk gir store utslipp. Det viktigste funnet er at klimaavtrykket avhenger av hvordan sjømaten fanges, produseres, foredles og transporteres – og at tiltak derfor må rettes mot de mest utslippsintensive delene av verdikjeden, sier Bente Torstensen.

Samtidig har mange nordiske sjømatprodukter et lavere klimaavtrykk per kilo spiselig mat enn animalske produkter fra landbruket, særlig kjøtt fra drøvtyggere.

Identifisere de viktigste utslippsdriverne

Metoden som er brukt i studien gjør det mulig å identifisere de viktigste utslippsdriverne i ulike deler av sektoren:

• Fiskeri: Drivstoffbruk er normalt den dominerende faktoren. Utslippene påvirkes av redskap, fartøy, fangstområde, bestandstetthet, seilingsavstand og hvor mye aktivitet som kreves per kilo fangst.
• Havbruk: Fôrproduksjon og fôrsammensetning er gjennomgående viktigst i et livsløpsperspektiv. Direkte energibruk varierer med teknologi og kraftmiks, og kan være særlig viktig i resirkulerende, landbaserte anlegg.
• Foredling: Betydningen avhenger blant annet av elektrisitetsmiks, kjøling/frysing, om foredlingen skjer om bord eller på land, og om prosesser som tørking i fiskemelproduksjon bruker fossile brensler.
• Transport: Transportens betydning varierer sterkt med produktform og transportmiddel. Sjøtransport er normalt mindre utslippsintensiv per tonn enn flyfrakt, mens flyfrakt av fersk fisk kan gi et vesentlig høyere klimaavtrykk.

Funnene i kortform fra landene i studien

Danmark: Fiskeriet domineres av dieselutslipp; oppdrettsutslippene falt 29 prosent til 63 000 tonn CO₂ i 2023, særlig på grunn av bedre fôrutnyttelse og renere strøm. CO₂-avgift for fiskeri er planlagt fra 2029.

Færøyene: Fiskeri, foredling og lakseoppdrett er tett sammenvevd. Fangstfisket er den største enkeltkilden til territorielle utslipp og anslås til 260 000–290 000 tonn CO₂ årlig. Fôr dominerer livsløpsutslippene fra laks, og flyfrakt øker klimaavtrykket.

Finland: Utslippsbildet styres også her av energibruk i fiskeflåten og av fôr i havbruksnæringen. For ferskvannsoppdrett er særlig regnbueørret sentral, og bedre fôreffektivitet og lavutslippsenergi er sentrale tiltak.

Grønland: Havgående trålere og foredling med fossil energi gir høye utslipp. Utslippene fra foredling avhenger sterkt av om anleggene har tilgang på vannkraft eller er avhengige av fossilt drivstoff. Mer sentral foredling kan kutte utslipp, men kan gå på bekostning av kystarbeidsplasser.

Island: Utslippene varierer med pelagisk fiskeri og seilingsavstander. Utslippene i fiskeri, havbruk og prosessering var 692 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Fiskeri dominerer utslipp, men fiskemelindustri og energibruk i prosessering er også viktige utslippskilder, mens en raskt voksende oppdrettsnæring gjør fôr stadig viktigere.

Norge: Fôr er største utslippskilde i lakseoppdrett, drivstoff i fiskeflåten, men det er store forskjeller mellom fartøygrupper, redskap og fiskerier. Fornybar kraft gir muligheter for lavere utslipp i foredling, mens utslippene fra fôr, maritime operasjoner og flåten fortsatt krever målrettede tiltak.

Sverige: Drivstoff dominerer i fiskeri, fôr og energi i oppdrett. Renere kraft er en fordel, men klimaavtrykket varierer mye mellom arter og produksjonsformer.

Viktige avgrensninger

Rapporten er tydelig på at datagrunnlaget og beregningsmulighetene varierer mellom landene. Tallene må derfor tolkes med varsomhet, særlig ved direkte sammenligning.

• Nasjonale utslippsregnskap fanger ikke nødvendigvis opp utslipp fra importert fôr, internasjonal transport eller andre globale leverandørkjeder.
• Det finnes ikke like detaljerte data for alle fartøygrupper, arter, prosessledd eller transportstrømmer.
• Enkelte beregninger er modellbaserte eller stiliserte anslag. Det gjelder særlig der utslippsdata er aggregert, eller der man må bruke standardiserte utslippsfaktorer.
• LCA-resultater fra tidligere forskning kan være basert på ulike systemgrenser, tidsperioder og fordelingsmetoder. De brukes derfor først og fremst til å supplere og sette de nasjonale utslippstallene i sammenheng.
• Utslipp per kilo produkt påvirkes også av biologiske og geografiske forhold, som bestandsutvikling, fiskeområdenes beliggenhet, temperatur, energisystem og tilgang på fornybar kraft.

Kontaktperson