Slakting på sjøen kan være framtida 

Gjennom den strategiske instituttsatsingen (SIS) «Slakting i sjø», er målet å øke kunnskap hos Nofimas forskere og å skape tverrfaglige samarbeid internt og dermed økt kunnskap som kan overføres til industriaktørene.  

Kun én dispensasjon 

– Svaret på det innledende spørsmålet er «ja». Men det er en dynamikk der. Slakting og bløgging i sjø vil ikke overta prosessering på land, men bli et supplement, sier seniorforsker Bjørn Roth i Nofima.  

I all hovedsak føres fisken fra norske oppdrettsanlegg i dag på land for slakting, og deretter med fly eller bil ut til markedene.   

Kun ett skip – Hav Lines «Norwegian Gannet» – har dispensasjon fra Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, for dermed å kunne bløgge, slakte og frakte oppdrettsfisk til markedet i én operasjon. «Norwegian Gannet» går til et spesialbygget mottak i Hirtshals i Danmark med laks og ørret som hentes i Norge og slaktes i båten. 

– Prosessene som startet med oppdrettet laks i merd, sprer seg nå også til fiskeri. El-bedøving og bløgging om bord i fiskefartøy blir mer vanlig – av både kvalitetshensyn og velferdshensyn. Vi må bli flinkere til å forstå hvordan dette fungerer, for dette er fremtiden, sier Bjørn Tore Rotabakk som er prosjektleder for SIS-en «Slakting i sjø». 

Bløggebåter 

Bløggebåter er allerede godt etablert i oppdrettsnæringen. Men i slike fartøy utføres kun avliving og utblødning, og fisken fraktes til landanlegg for videre bearbeiding. 

Omtrent 50 prosent av norsk oppdrettsanlegg benytter seg av bløggebåt.  

– Kapasiteten og volum i oppdrettsnæringen øker, og landanleggene klarer ikke alltid å ta unna. Men med stadig flere bløggebåter og innslag av slaktebåt, får man finjustert kapasiteten over hele landet, sier Bjørn Roth. 

Kollega Rotabakk følger opp:

– Når fisken er avlivet, kan båtene være mindre, fordi fisken kan fraktes med betydelig større tetthet enn om den var levende. Ulempen med levering av fisk som er avlivet og bløgget om bord, er at den kan gå i rigor – blir dødsstiv – før levering.

Da blir spørsmålet: Er det mulig å gjøre hele slakteprosessen i sjø?  

– Alternativene i dag er enten å avlive på merdekanten for så å transportere fisken til slakterier og i neste omgang frakte den videre på bil til markedene. Eller pumpe fisken tre ganger; om bord i brønnbåt, deretter over i ventemerd og så opp i fabrikk for slakt, sier Bjørn Tore Rotabakk. 
 

– Det er imidlertid også et perspektiv med dødelighet under frakt for den fisken som fraktes levende. Det er en utfordring man sparer seg med bløggebåt, legger Bjørn Roth til.  

Hindret av produksjonsfisk 

Hindringen for at alle som ønsker det kan slakte i sjø og sette kursen rett til markedene, er en endring fra 2019 i Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer.  

Der framgår det at såkalt produksjonsfisk, altså laks og ørret med misdannelser, sår eller skader, ifølge loven skal feilrettes i Norge før eksport. Dermed må alle slaktebåter uten dispensasjon innom norsk havn for å levere produksjonsfisk. Det vil ha stor innvirkning på lønnsomheten. 

Til tross for denne hindringen, jobber forskerne videre med å øke kunnskapen om temaet mest mulig.  

– Med samarbeid på tvers av bredden av fagfelt i Nofima, vil vi kunne dokumentere hva som er mulig å oppnå med nye metoder, og hva det kan betyr for bedriftene, hva som kan bli besparing og effekt på miljø, og selvsagt også hvilke ulemper slakting i sjøen vil medføre for norske landanlegg, sier Bjørn Tore Rotabakk.

Forskningen er finansiert av Nofima og Norges forskningsråd.  

Kontaktperson