Mange nordmenn vil spise tang

Langs norskekysten er flere bedrifter i gang med å dyrke tang og tare. Når avlingen høstes skal den bli til matprodukter, og målet er at du og jeg skal kjøpe dem. Eksperter verden over er enige om at maten vi spiser må bli mer bærekraftig og mer variert, hvis klodens økende befolkning skal ha nok å spise. Men vil vi ha tang på bordet?

Florent Govaerts er doktorgradsstipendiat ved matforskningsinstituttet Nofima, og studerer nettopp nordmenns holdninger til å spise tang og tare, som del av det nordiske samarbeidsprosjektet SUREAQUA. Han har nylig gjennomført en landsomfattende undersøkelse hvor 550 nordmenn deltok.

– Nordmenn generelt har positive forventninger til produkter som er basert på tang. Til tross for at de ikke vet mye om produktene, sier flertallet at de er villige til å prøve, forteller Govaerts.

Mange forbrukere er usikre på hva som er forskjellen på tang og tare, på produktemballasjer er det stort sett «tang» som oppgis. Derfor var det betegnelsen «tang» forbrukerne ble spurt om i undersøkelsen, som en samlebetegnelse på både tang- og tareprodukter.

Hva vet vi om tang, egentlig?

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om ulike egenskaper ved tang, blant annet egenskaper som påvirker miljøet.

Bare en tredel mente at tang fjerner og lagrer CO2, mens de resterende ikke hadde noen mening om saken. Nesten tre fjerdedeler av de spurte visste ikke at tang inneholder mye jod, som i riktige mengder er viktig for helsa.

Både lav miljøpåvirkning og at det er rikt på mineraler, er egenskaper som ofte trekkes fram fra produsentene som positivt ved å bruke tang og tare som mat. Til tross for at forbrukerne visste lite om dette, hadde de et positivt inntrykk av det å spise disse hav-vekstene.

– En tredel var skeptisk til hvordan dette ville smake, men de aller fleste mente at det både er sunt og trygt å spise tang. Hele 72 prosent mente også at tang er økologiske produkter, sier Govaerts.

Hvor vidt tangen kan betegnes som økologisk, avhenger blant annet av produksjonen – ikke egenskaper ved tangen i seg selv.

Blir kjent med tang via sushi

En gruppe skilte seg ut som mest positive til denne nye matkilden. Undersøkelsen viste at miljøbevisste, unge og høyt utdannede personer var mer positive til å spise tang enn eldre og lavt utdannede personer. Av de som allerede spiser tang, var de fleste i aldersgruppen 18-29 år.

– Mange nordmenn er introdusert til tangprodukter gjennom å spise sushi. De oppga også at krydder og snacks er de to tangproduktene de ville kjøpe mest av hvis de ble tilgengelige i butikk, sier Govaerts.

At tangen kan brukes på mange ulike måter, er et fortrinn for produsentene, mener Govaerts.

– Per i dag er nok interessen størst blant asiater hvor de har mange og lange tradisjoner for å spise tang. Men Norge er et sjømatspisende land, og det kan derfor også være nærliggende for produsentene å tenke på nærmarkedet, sier han.

Vegetartrend gjør tang mer aktuelt

Det er en økende interesse og vilje til å betale for mat som er bærekraftig, økologisk eller plantebasert. Florent Govaerts ser ikke bort fra at dette også kan spille inn på de positive holdningene fra undersøkelsen.

– Folk som er opptatt av miljø, helse og sunnhet, er mer villige til å spise tang enn de som ikke er så opptatt av dette. Tangprodusentene bør dermed legge vekt på å øke kunnskapen om miljøpåvirkning og helsefaktorer hos forbrukerne, er rådet fra stipendiaten.

Kontaktperson