Norskekysten har store områder der kråkeboller har beitet ned tareskogen på havbunnen. I dette prosjektet vil kråkeboller bli fjernet fra slike områder på havbunnen i Nord-Norge for å undersøke hvordan tareskogen gjenopprettes, og for å identifisere optimal bruk av kråkebollene som utvinnes fra havbunnen.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

19. jan 2024

Slutt

31. jan 2026

Finansiert av

Regionale forskningsfond ARKTIS (RFF)

Samarbeid

Partnere: Norsk institutt for vannforskning (NIVA), TareVoktere, og Wild Lab Project. Ikke-finansierte industripartnere: URCHINOMICS Nordic og Spiny Seafoods AS.

Bakgrunn

I Nord-Norge, spesielt i Troms og Finnmark, finnes det store mengder kråkeboller på havbunnen. Dette fører til omfattende ødeleggelse av tareskoger, som er viktige undervannshabitater. Tapet av tareskoger har ikke bare redusert biologisk mangfold, men også påvirket habitatene til viktige fiskearter. Dette påvirker helsen og funksjonaliteten til det bredere marine økosystemet.

I motsetning til Norge har mange land klart å holde kråkebollepopulasjonen på bærekraftige nivåer gjennom målrettet høsting. Dette er hovedsakelig drevet av etterspørselen etter kråkebollerogn, som er en ettertraktet delikatesse i globale sjømatmarkeder. Imidlertid er gjennomførbarheten av denne tilnærmingen i Norge begrenset av dårlig kvalitet og små mengder rogn produsert av kråkeboller på havbunnen der tareskogen har blitt beitet ned. Her har mangelen på mat påvirket utviklingen av rognen til kråkebollene.

Flere metoder for å redusere antall kråkeboller og legge til rette for regenerering av tareskogen langs norskekysten har blitt undersøkt. Teknikker slik som bruk av kalk for å utrydde kråkebollepopulasjoner og pilotprosjekter rettet mot høsting og forbedring av kråkeboller for kommersielt salg har blitt testet. Selv om disse tiltakene har vist at tareøkosystemer kan komme seg raskt når antall kråkeboller er under kontroll, er skalérbarheten av slike tiltak en utfordring på grunn av høye kostnader og logistiske problemer.  

På grunn av behovet for innovative løsninger, har et konsortium av industri- og forskningspartnere i Norge startet initiativer for å fremme teknikker for forbedring av kråkebollerogn til kommersielle formål. Etableringen av fasiliteter i Stavanger og Tromsø illustrerer at det går fremover med utviklingen av nødvendig teknologi og protokoller for å overvinne produksjonsutfordringer som tidligere har hindret veksten i denne industrien. Til tross for disse fremskrittene gjenstår det flere hindringer for å skape en levedyktig industri for forbedring av kråkebollerogn. Dette inkluderer utvikling av effektive høste- og transportmetoder egnet for lange avstander. I tillegg til rognforbedring undersøkes andre potensielt interessante og økonomisk verdifulle bruksområder for kråkebollebiomassen av flere selskaper.

Mål

Hovedmålet for prosjektet er å fjerne kråkeboller fra havbunnen i Nord-Norge for å gjenopprette tareøkosystemer i disse områdene, samt å identifisere best mulig bruk av kråkebollebiomassen som hentes opp fra havbunnen, og å oppdatere og kvantifisere alle muligheter som oppstår gjennom fjerning av kråkeboller fra havbunnen.

Dette gjør vi

Det sekundære målet er å fremme forskning, utvikling og kommunikasjon av de spesifikke prosjektoppgavene. Hovedmålet er delt inn i følgende sekundærmål (SM):

  1. Kvantifisere den tilgjengelige biomassen av kråkeboller i Troms og Finnmark basert på tidligere studier og estimere andelen biomasse som er egnet for forbedring av kråkebollerogn versus tilgjengelig biomasse for andre bruksområder.
  2. Kvantifisere økosystemtjenestene og omfanget av disse tjenestene som følge av utvinning av kråkebollebiomassen i Troms og Finnmark-regionene.
  3. Gjennomføre et prøveprosjekt i Troms-regionen som består i fjerning av kråkeboller fra et forhåndsdefinert område og dokumentasjon av hvordan tareskogen vokster tilbake.
  4. Teste og beskrive egnede transportsystemer for å transportere markedsklare levende kråkeboller fra høstingssteder til fasiliteter for rognforbedring, samtidig som man opprettholder høy kvalitet på kråkebollene.
  5. Undersøke og teste alternative bruksområder for kråkeboller med for liten biomasse (f.eks., landbasert gjødsel).
  6. Utdanningsaktiviteter og utforske potensialet for å integrere økoturisme relatert til gjenopprettingsinnsatser. SM7: Spre ny kunnskap til akvakulturindustrien, det vitenskapelige samfunnet, beslutningstakere og allmennheten.