Superdiett gir mer rogn i japanske kråkeboller

Japanerne elsker kråkeboller og spiser hvert år 50.000 tonn av den ettertraktede rognen. Etter flere år med dårlig tilgang på rognrike boller kan fôret utviklet av matforskningsinstituttet Nofima bli redningen.

Etter tsunamien i mars 2011 har det vært dårlige tider for deler av japansk kråkebollenæring. Bestanden er stor, men havbunnen ble skadet og store deler av tareskogen er beitet ned. Dermed er også rogninnholdet lavt.

Med sunnmørsbedriften Kaston som næringspartner har Nofima med midler fra Innovasjon Norge startet prosjektet. Ville kråkeboller settes på diett av fôret som er utviklet ved Nofimas fôrteknologisenter i Bergen.

Gullkantet

Investeringsselskapet Kaston har stor tro på prosjektet.

– Med å eksportere norsk kunnskap kan kystødeleggende kråkeboller konverteres fra en samfunnskostnad til en gullkantet investering. Nå skal vi bygge en forretningsmodell som skal sørge for at vår andel av verdiskapingen kommer tilbake til Norge i form av kroner og øre, sier Brian Tsuyoshi Takeda i Kaston.

Nylig ble det gjennomført en smakstest i Sendai nord for Tokyo. Tilbakemeldingene er positive både fra forbrukere og fagfolk som har mange års erfaring med kråkeboller.

Om det japanske markedet er klart for oppdrettskråkeboller, mener Kaston at det bare er et tidsspørsmål før Norge igjen kan drømme om å eksportere norske oppdrettskråkeboller til Japan.

Vellykket samarbeid

Forsøkene skjer i kystbyen Minami-Sanriku som ble særdeles hardt rammet av tsunamien for drøyt fire år siden. En av fiskerne som deltar i prosjektet, Hideki Takahashi, sier dette:

– Favorittmaten til kråkebollene – tareskogen – er kraftig beitet ned, noen steder er den helt borte. Og med mindre mat går mengden rogn og kvaliteten på den drastisk ned.

Nofima-forsker Tor Andreas Samuelsen har forsket fram flere varianter av kråkebollefôr. Med kunnskapen i blant annet fôrteknologistenteret i Bergen kan det utvikles nye varianter på relativt kort tid.

Bygge marked

Japanerne spiser enorme mengder sjømat. Samtidig er de tradisjonelle og konservative når de velger hva de skal spise.

– Det vil nok ta tid å bygge opp et marked. Men oppdrettskråkeboller kan bli et supplement i mellomsesongen hvor tilgangen på og kvaliteten av vanlige kråkeboller er lavere, sier journalisten Norito Kunisue fra den japanske storavisa Asahi Shinbun.

 

Oishi betyr godt

Om det japanske markedet aksepterer produktet, har Takahashi sørget for en liten norsk-japansk kråkebollerevolusjon. Kanskje kan han være på vei å lykkes. Reaksjonen fra kokker, forbrukere og fiskeselgere på prøvesmaking i Sendai var i hvert fall oishi! – eller godt! på norsk.

Kontaktpersoner