Stresset laks blir blekere

Fargen på fileten skyldes at laksen kan lagre fargestoffet astaxanthin i muskelen. Dette fargestoffet lages av marine alger og finnes i næringskjedene i havet. Det er en kraftig antioksidant, og i tillegg kan laksen bruke det til å lage vitamin A. Dette vitaminet har mange viktige funksjoner i kroppen, særlig for immunforsvar, hud og slimhinner, fettmetabolisme og for synsfunksjonen.

Både astaxanthin og vitamin A tilsettes i laksefôret slik at det skal være nok til å sikre god helse og vekst. Den rosa fargen på laksefileten er dessuten viktig for at den skal se fristende ut i butikken.

− Men behovene for vitaminer og antioksidanter kan endres når laksen utsettes for stress, og vi vet fortsatt ikke nok om hvordan miljøet laksen lever i påvirker fargen på fileten, sier seniorforsker i Nofima, Trine Ytrestøyl. 

Blir stresset av lusebehandling

Stress fører til at det dannes reaktive forbindelser i kroppen som kan skade cellene. Antioksidanter beskytter levende organismer mot skader ved å nøytralisere slike forbindelser. Laks som er utsatt for stress kan derfor ha et økt behov for antioksidanter som astaxanthin.

Laksen utsettes for en del stress i løpet av livet. Problemene med lakselus har ført til at laksen ofte må behandles mot lus.  Da trenges den sammen, samtidig som at oksygennivået i vannet blir lavt. Det er svært stressende for laksen.

− I forskning vi har gjort, har vi sett på data fra kommersielle anlegg. Da så vi at laks som hadde hatt mange behandlinger mot lakselus hadde en blekere filet, forteller Ytrestøyl.

Fôrets betydning for filetfarge

Ingredienser i fôret kan ha betydning for fargen på fileten.

Vi har tidligere sett at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA har en positiv effekt på filetfarge. Disse fettsyrene blir det mindre av i fôret når man erstatter marine fôrmidler med planteråvarer, forklarer Ytrestøyl.

Vitamin A er også en antioksidant som det finnes mye av i marine næringskjeder. Når fôret til laksen er endret fra å inneholde hovedsakelig marine råvarer til å inneholde planteråvarer, så har også innholdet av vitamin A i fôret gått ned.

Det kan hende at laksen vil produsere mer vitamin A fra astaxanthin når det er lite i fôret, men effekten av dette på innholdet av astaxanthin i fileten, har vært lite studert, forklarer Ytrestøyl. Det er heller ikke undersøkt hvordan stress påvirker filetfargen.

I et forsøk ble laksen gitt fôr som inneholdt tre ulike konsentrasjoner av vitamin A og to konsentrasjoner av astaxanthin. Nivåene som ble testet i forsøket gjenspeiler variasjonen man finner i kommersielle laksefôr. Laksen ble utsatt for stress ved at den ble trengt sammen samtidig som at oksygennivået i vannet ble redusert, likt som ved behandling mot lakselus. Dette ble gjort flere ganger per uke i fem uker.

For mye av det gode?

Når laksen ikke ble stresset, var det en negativ effekt på fargen på fileten av det høyeste nivået av vitamin A i fôret. Mindre astaxanthin ble tatt opp i tarmen og fordøyd når det var mye vitamin A i fôret. Dette kan være en form for regulering for å beskytte laksen mot for høye nivå av vitamin A, som er vist å være skadelig.

Laksen som ble utsatt for stress hadde mindre astaxanthin i fileten sammenlignet med laks i kontrollgruppen. Men det var et unntak: Laks som hadde fått et fôr med høyt innhold av både vitamin A og astaxanthin fikk ikke en blekere filet som følge av stress.  

Det var altså ulik effekt av høyt innhold av vitamin A i fôret når laksen var stresset sammenlignet med når den ikke var utsatt for stress. Det kan tyde på at behovene for vitaminer og antioksidanter endres når laksen blir utsatt for et stressende miljø.

Ernæring og miljø må sees i sammenheng

Resultatene fra forskningen viser at laks som utsettes for stress får en blekere filetfarge, og at behovet for antioksidanter kan endre seg når laksen utsettes for stress.

− Stress bør jo reduseres så langt det er mulig, men kan ikke fjernes helt i oppdrett. For å sikre at fisken har god helse og kvalitet er det viktig at mengden vitaminer og antioksidanter i fôret tilpasses belastningene som fisken møter, avslutter Trine.

Resultatene er fra prosjektet «Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel» som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Kontaktperson

Trine Ytrestøyl

Seniorforsker
+47 71 40 01 35