Stor avling og tilfredsstillende bakekvalitet gir et godt grunnlag for norsk mathvete
Bakekvalitetsprognosen kartlegger kvaliteten på årets hvete. Møller, kornhandlere og myndigheter kan bruke den til å planlegge bruken av norsk mathvete og hvilken kvalitet som må importeres. Dårlig overvintring og tørke i vekstsesongen preget noen steder, men innhøstingen gikk bra, og avlingene ble svært gode.
Kort oppsummert
- Årets mathvete ble høstet under gunstige værforhold, og det var derfor ingen problemer med groskade (høy enzymaktivitet). Noen prøver hadde derimot for lav enzymaktivitet, men industrien kan iverksette tiltak for å håndtere dette.
- Proteininnholdet var tilfredsstillende for både vår- og høsthvete, men vårhveten hadde noe lavere proteininnhold enn forrige sesong.
- Bakekvaliteten var tilfredsstillende og stort sett i tråd med forventningene for hver kvalitetsklasse. Vårhveten var imidlertid noe svakere enn i fjor, særlig i klasse 3.
Novemberprognosen fra Felleskjøpet markedsregulator viser svært høy tilgang på norsk mathvete. I teorien kan norsk mathvete dekke 80% av behovet, men ubalansen mellom kvaliteten og behovet i industrien gjør at norskandelen trolig blir på om lag 68%.
– Det viser at hele bransjen er på rett vei mot målet vårt på 90% norskandel. For å nå målet er det avgjørende at bransjen sammen finner løsninger for å produsere mathvete som i større grad møter industriens behov, sier forsker Shiori Koga fra Nofima.
Prognosen gir bransjen et felles beslutningsgrunnlag
Hvert år kartlegger Nofima, NIBIO og NMBU kvaliteten på den norske hveteavlingen. Møllene analyserer også prøver, og resultatene deres er inkludert i vurderingen av kvalitetsprognosen. Prognosen hjelper møller og bakerier å planlegge bruken av norsk mathvete i melblandingene. Den gir også grunnlag for å vurdere hvilke kvaliteter bransjen trenger å importere.
Rapporten bygger på analyser av 54 siloprøver fra kornmottak og 116 prøver fra feltforsøk med viktige markedssorter. Antallet siloprøver i klasse 1 er lavere, noe som gjenspeiler redusert produksjon av Mirakel. Antallet i andre klasser var tilfredsstillende, det gjør prognosen sikrere for disse klassene.
– Prognosearbeidet gir oss oversikt over bakekvaliteten og lar oss fange opp endringer fra forrige sesongen tidlig. Slik at bransjen kan planlegge og iverksette tiltak i tide, sier Shiori Koga.
Glutenkvaliteten er avgjørende for bakekvaliteten
Gluten er lagringsproteiner som gir deigen viskoelastiske egenskaper. Glutenkvaliteten påvirker hovedsakelig formen på brødet, men også hvor stort og mykt brødet blir. Møllene trenger mathvete av ulike glutenkvaliteter for å lage forskjellige meltyper med stabil kvalitet gjennom og mellom sesonger.
– Vi ser variasjon i proteininnhold og glutenkvalitet innenfor samme klasse. Den bør bransjen følge med på gjennom sesongen, sier Koga.
Rangeringen mellom klassene er som ventet:
- Klasse 1 og 2 har sterkt gluten. Deigen tåler derfor intensiv elting, og glutennettverket holder godt på gassboblene under heving og steking. Det gir brød med rundere form. Årets analyser viste at klasse 2 var noe svakere og hadde større variasjon mellom siloprøvene.
- Klasse 3 er den svakeste mathveteklassen og gir flatere brød. Årets klasse 3 var svakere enn i tidligere sesonger. Det skyldes trolig at andelen av sorten Festus har økt, siden Festus er svakere enn tidligere klasse 3-sorter som Zebra og Krabat. Miljøforholdene under kornfyllingen kan også ha påvirket kvaliteten.
- Klasse 4 er høsthveteklassen og har sterkere gluten enn klasse 3, men møllenes resultater viser noe svakere gluten enn i fjor.
Stor andel klasse 2 bremser høy norskandel
I år har vi et overskudd av klasse 2, som domineres av Betong, en av de sterkeste norske mathvetesortene. Sorten gjør klasse 2 like sterk som klasse 1. Stor produksjon av Betong er hovedgrunnen til at norskandelen blir lavere enn den kunne vært.
– Bakekvaliteten i klasse 2 var noe svakere enn i tidligere sesonger, og derfor kan det være mulig at møllene utnytter litt mer av klasse 2 i enkelte melblandinger. Men dette må møllene vurderes ut fra kvalitetskravene for den enkelte melblandingstypen, sier Shiori Koga.
Høyt falltall krever oppmerksomhet
Falltallet viser hvor aktivt enzymet amylase er i melet. Amylase bryter ned stivelse til sukker, som gjæren bruker som næring og omdanner til gass som får deigen til å heve. Når falltallet er for høyt, er amylaseaktiviteten lav, og deigen hever langsommere.
Falltallene i årets prøver var generelt høye, og noen var svært høye. Kornhandlere og møller bør være oppmerksomme på partier med svært høyt falltall og sette inn tiltak der det er mulig. Kommunikasjon mellom møllene og bakeriene er også viktig. Hvis melet har for høyt falltall, kan møllene eller bakeriene tilsette malt eller amylase.
– I motsetning til lavt falltall, kan vi gjøre noe med høyt falltall. Ved å iverksette riktige tiltak, som å tilsette malt eller amylase, kan vi utnytte norsk mathvete med god kvalitet , sier Koga.


Vitenskapelig metode
Forskerne brukte disse metodene på siloprøvene:
- Falltall for å måle enzymaktivitet i melet.
- Farinograf for å måle vannopptak og elteegenskaper.
- Ekstensograf for å måle viskoelastiske egenskaper (strekkmotstand og strekkbarhet) i deigen.
- Baketester med loff og grovt brød (50% grovhet) for å måle volum, form og hvor fast krummen er.
Forskerne brukte også en strekktest på vasket gluten på sortsprøvene fra feltforsøkene.
Fakta om forskningen
Prosjektet Kvalitetsprognose for mathvete er finansiert av Omsetningsavgift på korn og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) gjennom Gene2Bread-prosjektet. Oppdragsgiver er Felleskjøpet Agri markedsregulator.
Rapport: Forskningsrapport 44/2026, utgitt 6. november 2026, av Shiori Koga (Nofima) og Anne Kjersti Uhlen (NMBU).
Samarbeidspartnere er Nofima, NIBIO og NMBU, sammen med Fiskå Mølle, Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn, Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia. Sortsprøvene kommer fra feltforsøkene gjennomført av NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR).
Kontaktperson
Forskningsområder
Råvarekunnskap
Temaer
Korn
Forskningsanlegg
Bakeri, møller og produksjonsutstyr for plantebaserte produkter
Prosjekter
Kunnskapsbygging og utnyttelse av teknologi for å oppnå høy selvforsyning av hvete i Norge
Filer og Lenker