Samler kunnskap om kommende ferskvannsarter i norsk fiskeoppdrett
Alternative oppdrettsarter krever ny kunnskap. «Praksishåndbok for røyeoppdrett» kan gi nødvendig innsikt både om Arktisk røye og kommende arter i fiskeoppdrett.
Kort oppsummert
- Ny praksishåndbok samler og forenkler kunnskap om røyeoppdrett.
- Riktig teknologi og gode miljøforhold er avgjørende for fiskevelferd og lønnsomhet.
- Høye kostnader og klimaendringer kan utfordre næringen.
- Kunnskapen kan støtte oppdrett av flere arter og styrke lokal matberedskap.
Artsspesifikke protokoller er viktig. Håndboken kan være et kunnskapsgrunnlag for å bygge ut videre etter hvert som oppdrett utvikler seg, sier forsker Anja Striberny i Nofima.
Arktisk røye (Salvelinus alpinus) er en robust kaldtvannsart, som kan stå tett. Det gjør den godt egnet for landbasert oppdrett. I Innlandet fylke har derfor fylkeskommunen i samarbeid med selskapet Klosser Innovasjon, fått med seg Norges forskningsråd, NMBU, Universitetet i Innlandet (INN) og Nofima for å finne «Døren til realisering av oppdrettseventyret i Innlandet». Praksishåndboken er utarbeidet av Anja Striberny i samarbeid med de tidligere Nofima-kollegene Lene Sveen og Kevin T. Stiller og er et direkte resultat av dette prosjektet.
– Den er en oppsummering av eksisterende kunnskap og skal gi en god oversikt over artens biologiske behov, riktig valg av teknologi og robuste miljøstrategier for å oppnå bærekraftig og lønnsom produksjon, sier Striberny.
Kunnskapen er samlet, forenklet og gjort tilgjengelig
Hun slår fast at akvakultur er et kunnskapskrevende fagfelt, og at en veileder vil kunne gi mulige interessenter en raskere innføring i hva som kreves for å lykkes med et oppdrett.
– Vi håper praksishåndboken vil komme til nytte til dette formålet, sier forskeren.
Håndboken er satt sammen av tilgjengelig litteratur og resultater fra forskning på arten av mange forskere gjennom mange år.
– Det er viktig for de som skal starte røyeoppdrett å ha informasjon samlet ett sted. Etablerte og mulige oppdrettere har ikke tid til å finne og lese forskningsartikler med et språk som kan være vanskelig tilgjengelig. Med håndboken er kunnskapen samlet, forenklet og gjort tilgjengelig, påpeker Striberny.
Strevde med å få oversikt
Karina Hauge Johansen i Klosser Innovasjon har en internasjonal mastergrad i avl og genetikk og jobber i dag som innleid leder og forsker for røyeavlsprogrammet «Arctic Red», som Klosser etablerte i 2015 i Innlandet fylke. Her har hun ansvaret for avlsplanleggingen, drift og gjennomføring av rognproduksjon for Fjellfisk AS, som overtok Arctic Red fra Klosser sommeren 2025. Hun deltar også i veiledning av nye røyeoppdrettere som tar kontakt med Klosser. I det arbeidet mener hun praksishåndboken er verdifull.
– Planlegging av et akvakulturanlegg er svært kompetansekrevende, og vi så at aktørene strevde med å få oversikt over hvordan dette skulle designes og tilpasses til røyeoppdrett i ferskvannsvassdrag. Vi fikk mye av de samme spørsmålene fra ulike interessenter og akvakulturkonsulenter, og kjente derfor behovet for å få laget en skikkelig oversikt som fritt kunne deles ut, sier Hauge Johansen.
Hun håper håndboken vil gjøre det enklere å orientere seg og raskere kunne avklare om en lokalitet er egnet for oppdrett.
– Den kan også gi svar på hva som kreves av teknologi for å kunne drifte matfiskoppdrettet effektivt på en miljømessig god måte, påpeker Karina Hauge Johansen.
Fiskevelferd, vekst og bærekraft
Moderne oppdrettsteknologier omfatter gjennomstrømningsanlegg, gjenbrukssystemer og resirkuleringsanlegg (RAS). Valg av system har stor betydning for fiskevelferd, vekst og bærekraft.
Gjennomstrømningsanlegg er enkle og rimelige, men krever store mengder rent vann og gir begrenset kontroll over vannkvalitet og utslipp til miljøet.
RAS gir presis kontroll over vannkvalitet og minimaliserer vannforbruk, men krever høy investering og teknisk kompetanse.
– De ulike metodene krever ulik teknologi og kompetanse og ulik grad av investering, sier Anja Striberny.
Effektiv vannbehandling og biosikkerhet er nødvendig for å redusere sykdomsrisiko og sikre samsvar med regelverk.
Teknologiutviklingen innen landbasert oppdrett av laksefisk har kommet langt, og mange av de moderne løsningene som nå finnes er svært godt egnet for oppdrett av røye.
– I dagens moderne røyeoppdrett kan vi skreddersy både anlegg og produksjonsprotokoller for å møte lokalitetenes miljøkrav og røyens biologiske behov. Det gir mer stabile produksjonsforhold og bedre kontroll gjennom hele livssyklusen til fisken, sier Striberny.
Høye investeringskostnader
Men det kan altså være kostbart å komme i gang.
– De største begrensningene for utviklingen er knyttet til økonomiske forhold, der særlig høye investeringskostnader og driftsutgifter i RAS-anlegg fortsatt utgjør betydelige utfordringer, påpeker Anja Stiberny.
Fremtidige klimaendringer kan også gi grunn til årvåkenhet, siden røye er en utpreget kaldtvannsart med relativt snevre toleransegrenser.
– Selv for landbaserte systemer kan økte temperaturer og mer variabel vannkvalitet og vanntilgang påvirke både produksjonseffektivitet og energibehov, påpeker forskeren.
Hun viser til at det også er betydelig uutnyttet potensial i utviklingen av forbedrede rognproduksjonsprotokoller.
– Økt tilgang på robust, årstidsuavhengig rogn vil kunne styrke kontinuiteten i produksjonen og gjøre næringen mindre sårbar for sesongvariasjoner i dagens stamfiskdrift.
Lokalmat viktig i beredskap
Lokal matproduksjon blir bare mer og mer viktig, i den verden i lever i nå. Å sikre tilgang på mat lokalt, er den del av beredskapen som nå må bygges opp. Et sted må man begynne, og de erfaringer vi gjør oss med røyeoppdrett, kan fint bli verdifullt når andre, nye arter i oppdrettssammenheng skal prøves ut. Å satse på flere «hester» – i vårt tilfelle arter i oppdrett – kan være en nyttig fremgangsmåte for å gjøre matproduksjonen i Norge mindre sårbar, sier Anja Striberny.kst
Men fortsatt er røye og røyeoppdrett smalt og lite i næringssammenheng. Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å forske på?
– Lokal matproduksjon blir bare mer og mer viktig, i den verden i lever i nå. Å sikre tilgang på mat lokalt, er den del av beredskapen som nå må bygges opp. Et sted må man begynne, og de erfaringer vi gjør oss med røyeoppdrett, kan fint bli verdifullt når andre, nye arter i oppdrettssammenheng skal prøves ut. Å satse på flere «hester» – i vårt tilfelle arter i oppdrett – kan være en nyttig fremgangsmåte for å gjøre matproduksjonen i Norge mindre sårbar, sier Anja Striberny.
Vitenskapelig metode
Rapporten er først og fremst en kunnskapsoppsummering, ikke en presentasjon av nye forsøk.
- Forfatterne har sammenstilt vitenskapelige studier, fagbøker og rapporter om røyes biologi, oppdrettsteknologi, fiskehelse og miljøpåvirkning.
- Offentlig produksjonsstatistikk og erfaringer fra fagpersoner og oppdrettere supplerer forskningen.
- I rapporten er kunnskapen brukt til å sammenligne produksjonssystemer og lage praktiske råd, sjekklister og beregningseksempler.
- Rapporten peker også på manglende dokumentasjon om røye og bruker enkelte steder forskning på andre laksefisk.