Samarbeid gir økt kvalitet i fiskeriene

I år er det fire år siden Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish Capture and Processing technology (CRISP) ble startet. Under delfinansiering fra Norges forskningsråd har målet vært å utvikle smartere teknologi og praksis for å møte fremtidas utfordringer for en levedyktig og bærekraftig fiskeindustri. I et felles Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har bedrifter og forskningsaktører samarbeidet tett for å finne de gode løsningene.

Nofima leder arbeidet med kvalitet og verdiskapning, der kvalitetsforbedring innen fangst og fangsthåndtering står sentralt.

– Nofimas arbeid har fokus på at fiskeriet og håndteringen av fisken gjøres på en måte som ivaretar kvalitet, og at vi til sist får et best mulig produkt. Vi har så langt fått tallfestet og bekreftet flere aspekter som vil være viktige for utviklingen av fiskeriene videre, sier forskningssjef Heidi Nilsen på Nofima.

Kvalitetsforbedring

Den ene av de to områdene under CRISP som Nofima har tatt for seg har handlet om kvalitet. I nært samarbeid med blant andre Nergård Havfiske AS har forskningsgruppa gjennomført tokt og forsøk for å kartlegge de ulike variablene som påvirker trinnene i det tradisjonelle trålfisket.

Nilsen poengterer at mange av resultatene kanskje ikke er overraskende, men likevel viktig å dokumentere for å få godt nok grunnlag til utvikling og nytenking i næringa.

– Dette er av interesse både for oss som forskere, men også viktig for næringa selv. Vårt nære samarbeid med Nergård viser hvor mye også næringa satser på å finne morgendagens fangstmetoder, sier Nilsen.

Ombord på tråleren J. Bergvoll ble det i fjor gjort forsøk på å pumpe torsken levende opp fra trålposen og ned i mottaksbingen fylt med vann.

– Dette som en av mulighetene for å teste ut hvordan fangstoperasjonen kan gjøres skånsomt med tanke på håndtering av fangsten. Nå har vi sett at det lar seg gjøre, og blant de viktige resultatene var den gode overlevelsen vi observerte. I disse dager gjør vi tester på kvaliteten, ved å sammenligne fisk fanget med tradisjonelt trålhal med fisk hentet opp med pumping, sier Nilsen.

Lærdom fra oppdrettsnæringa

De siste tiårene har det skjedd en rivende utvikling innen akvakultur og oppdrettsnæring, som har gitt mye kunnskap om effektiv og riktig håndtering av fisk som salgsvare.

– Vi har lært mye gjennom utviklingen av oppdrettsnæringen, der man ser at det å vite hvordan man skal behandle fisken for å gi et best mulig produkt er avgjørende.

– Utfordringen innenfor det tradisjonelle fiskeriet er å klare å styre prosessen slik at man stresser fisken minst mulig under mer utfordrende forhold. Hvordan få dette til i en kontekst som er langt mer uforutsigbar enn innen oppdrett er hva vi har søkt å finne svar på, sier Nilsen.

I tillegg til fokuset på kvalitet, er derfor også ”Verdiøkning” – Nofimas ansvar innen arbeidspakke 6 i CRISP – avgjørende for å sørge for at investeringene kan prioriteres riktig for et fiskeri som ønsker bygge seg for fremtiden.

– Vi har som mål å undersøke hvordan innføringen av ny kunnskap, ny teknologi, nye metoder og ny praksis, utviklet i de ulike arbeidspakkene i CRISP, kan bidra til fornying av fiskeriene, sier Nilsen.

Med utgangspunkt i fiske med trål og snurpenot har man vurdert fangstmønster og resultat over tid. Konklusjonen er det de siste tiårene har vært gjort effektiviseringer innen trål- og ringnotfiske ved økt fangstmengde per fartøy, samt nedgang i drivstofforbruket per kilo fangst.

– Dette er positivt i et miljøperspektiv, og viktig for omdømmet til næringa. Nå vil vi også se på hvordan nyvinninger med hensyn til utstyr og praksis innen fiskeriet rent konkret kan påvirke lønnsomheten for rederiene, men også i et videre perspektiv hvordan nytenkning kan bidra til endring i flåte og virksomhet, sier Nilsen.

– Viktig samarbeid

Ønsket om denne utviklingen har sin rot ikke bare fra akademisk hold, men er også av klar interesse for næringen selv, som er en stor bidragsyter i det pågående CRISP-prosjektet.

Kjell Larssen hos Nergård Havfiske AS mener samarbeidet med Nofima gjennom CRISP-prosjektet har uvurderlig betydning for bedriften.

– Det er kjempeviktig at produktene vi i Nergård leverer har optimal kvalitet, og at vi kan levere det beste vi har mulighet til ut fra kunnskapen vi til enhver tid har. For å oppnå kvaliteten vi ønsker, må vi hele tiden engasjere oss, sier Larsen.

I mange år har rederiet selv jobbet med å forbedre de prosessene som allerede går om bord. Det være seg gjennom både bevisstgjøring rundt kvalitet og behandling av fisken.

– Men det alene er ikke nok. Nofima bidrar med kunnskap om fangsten som man ikke oppnår ved å bare se på fisken med det blotte øyet. Gjennom CRISP jobber vi med å løfte kvaliteten når det gjelder ombordtaking, og derfra fram til sløyemaskinen. Dette har vi stor tro på at vi skal få til ettersom prosjektet går fremover.

Målet fra Nergård sin side er på sikt å få bygd et nytt fartøy. Da ønsker de å ha de ypperste nye løsninger med seg, og gjennom CRISP håper de å få erfaringene som kan ta dem dit.

– Et nytt fartøy er en stor investering for oss. Vi lærer utrolig mye ved å samarbeide med de kunnskapsrike medarbeiderne på Nofima, og håper å ta deres lærdom med inn i Nergårds framtidige virke.

Nye metoder og økt lønnsomhet

I den resterende perioden av CRISP skal forskningsgruppa på Nofima jobbe videre med hvordan redskap og håndtering påvirker kvaliteten.

– Måten fisken pakkes i bakenden av trålen, og hvilken effekt tauetid og ekspansjon av svømmeblæren når fisken løftes fra store dyp har på kvalitet og overlevelse skal undersøkes nærmere.

I tillegg skal metoder for ombordtaking undersøkes videre, for å sikre en mest mulig skånsom forflytning av fangsten om bord i tråleren.

– Her ligger utfordringen i å finne metoder og praksis som kan implementeres på en måte som ivaretar forventningen til produktet, men samtidig effektiviteten i arbeidet om bord, sier Nilsen.

Kontaktpersoner