Saltvannstilpasning gjør skinnet til postsmolten sterkere
Skinnet til postsmolt som har blitt tilvendt saltvann, er sterkere enn skinnet til postsmolt som har gått i ferskvann før utsett i sjø, viser ny forskning. Saltvannstilpasning gjør laksen mer motstandsdyktig mot sårbakterien Tenacibaculum.
Sårproblemene i norsk oppdrettsnæring er sammensatte, men en god del av problemene er knyttet til den første tiden i sjø, og noen av sårene skyldes infeksjon med sårbakterien Tenacibaculum. Bakterieslekta gir tenacibaculose, men har følgelig ikke fått noe folkelig navn. Sårforekomst og Tenacibaculum er mest utbredt i Nord-Norge med sine lavere sjøvannstemperaturer.
Tidligere har Nofima funnet at laksens gener som styrer immunsystemet har en dipp i aktiviteten rundt smoltifisering. Laksen kan derfor ha en redusert beskyttelse mot infeksjoner og være er ekstra mottakelig for sykdom når den settes ut i sjø. Nå har Nofimas fiskehelseforskere vært med og testet dette opp mot bakterieinfeksjon og sjøvannstilvenning, og student Marte Fredriksen ved Universitetet i Bergen (UiB) har nettopp levert masteroppgaven om forsøkene.
I forsøkene i regi av Cermaq R&D og UiB har forskerne testet ulike smoltproduksjonsstrategier, og testet dem opp mot mottakelighet for Tenacibaculum. Det vanligste er å overføre postsmolt direkte fra ferskvann til sjøvann kort tid etter smoltifisering. Andre strategier er å holde fisken lengre i ferskvann, eller å tilføre saltvann før sjøutsett. I forbindelse med disse forsøkene tok Nofima prøver av smolt før og etter smitte, for å undersøke hva som skjer i huden når fisken infiseres.
Testet hva som skjer når fisken infiseres
Forsøkene ble utført ved Industrilaboratoriet (ILAB) i Bergen. Etter at fisken var smoltifisert ble 70 gram, 100 gram og 150 gram postsmolt i ferskvann og i brakkvann med 26 promille salt overført til sjøvann og smittet med Tenacibaculum-bakterien.
Fredriksen brukte ulike histologiske verktøy til å undersøke hvor i vevet bakterien befinner seg. Forskerne ønsket også å se etter hvordan infeksjonen starter, og hva som kan påvirke det.
Mer skader i vevet hos ferskvannsfisken
Studiet viste at skinnet til laks oppdrettet i ferskvann utviklet seg annerledes enn fisken som svømte i vann med brakkvann. Overflaten til skinnet til ferskvannslaksen var også svakere enn skinnet til brakkvannslaksen når den ble satt på sjøvann, forklarer Christian Karlsen, som er fiskehelseforsker i Nofima og veileder til Fredriksen:
− Den klareste effekten var mer skader i overhuden til ferskvannsfisken, som forverret seg da fisken ble infisert. Ved å sette dette i sammenheng med dødeligheten i forsøket, så tror vi at overgangen til fullstyrke sjøvann er en større belastning for ferskvannsfisk enn for brakkvannsfisk.
Dette tyder på at fisken kan tilpasses sjøvann ved å holde den i brakkvann før overflytting til sjøvann og på den måten redusere risikoen for tenacibaculose.
Strukturforskjeller i skinnet
Studier av laksens genuttrykk ved de ulike vannkvalitetene, viste at skinnet ser ut til å prioritere immunresponser for forsvar på bekostning av vedlikehold og utvikling av celler og vev.
− Lavsalinitetsfisken er trolig bedre til å mobilisere immunforsvaret når den kommer i kontakt med bakteriene. Ferskvannskinnet er litt i sjokk og klarer ikke samle seg til å respondere godt nok til å takle bakteriene, tror Karlsen.
Kan industrien tilpasse produksjonen?
Cermaq R&D er arbeidspakkeleder og industripartner i prosjektet, og Sverre Bang Småge i Cermaq vil ta kunnskapen om vannkvalitet og sårdannelse inn i produksjonen:
− Dette prosjektet gir en ytterligere styrke til hypotesen om at forlenget tid i renset sjøvann før utsett gir en rekke fordeler både under landfasen, men også senere for fiskens ytelse, helse og velferd, sier Småge.
− Noe av det viktigste for fisken for å unngå infeksjon, er at skinnet er intakt, og det kan vi påvirke, sier Karlsen.
Fiskens skinn og sårheling
Se film om hvordan skinnet beskytter fisken.
Om prosjektet
- Forskningen er gjort i FHF-prosjektet LimiT, som handler om å begrense effekten av tenacibaculose i norsk lakseoppdrett.
- Universitetet i Bergen ved Are Nylund har prosjektledelsen og masterstudent Marte Fredriksen har nettopp levert masteroppgave der.
- I arbeidet med masteroppgaven har hun gjort analyser hos Nofima på Ås og blitt veiledet av forsker Christian Karlsen og Lene Sveen i Nofima.
- Cermaq er arbeidspakkeleder og industripartner i prosjektet
- Forsøkene er gjennomført hos ILAB i Bergen
Kontaktpersoner
Temaer
Fiskehelse
Filer og Lenker