Kan nye markeder for villfisk nås ved å etablere finansielle kontrakter?

Sist oppdatert

Publisert

Anne-May Johansen  

Et forskerteam finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) jobber med å finne svar.

– Hovedmålet med prosjektet har vært å kartlegge mulighetene og betingelsene for å etablere et uavhengig kontraktsmarked innenfor førstehåndsomsetningen av sjømat fra fangstbasert sektor, sier forsker Thomas Nyrud i Nofima.

Et velfungerende kontraktsmarked vil for eksempel gi mulighet til å tilby fastprisavtaler til supermarkedkjeder, hotell, restaurant og catering, og derved utvikle etterspørselen etter norsk fisk.

– Når aktørene kan trygge sine marginer i fastpriskontrakter, reduseres risikoen, og en større del av verdiskapingen vil kunne tilføres fisker, påpeker forskeren.

Dynamisk minstepris

Dynamisk minstepris er de senere årene innført for en rekke arter i Norge. Dynamisk minstepris innebærer at minsteprisene mellom fiskere og industri justeres i korte intervall basert på ulike markedsindikatorer. Tidligere ble minsteprisen fastsatt etter forhandlinger 3-4 ganger i året.

Den nye prisfastsettelsen innebærer at minsteprisene blir langt mer markedsorienterte og kan variere i betydelig større grad over året og i sesongene enn hva aktørene har vært vant med. Dette innebærer blant annet at etablering av kontraktsmarkeder blir mer aktuelt i førstehåndsomsetningen av villfisk. Bruk av slike kontrakter er vanlig i store råvaremarkeder og gir muligheter for sikring av fremtidig pris både for fisker og kjøper.

– Fordelen med slike sikringsinstrumenter er at kjøperne kan gå inn i markeder som baserer seg på fastprisavtaler. Et finansielt kontraktsmarked gjør at eksportører kan tilby fastpriskontrakter til kjøpere som er villige til å betale bedre for fast leveranse til fast pris. Eksportøren kjøper fisk i spotmarkedet og sikrer sin margin ved en finansiell kontrakt. Derved beholdes omsetningsvolumet i salgslagene, samtidig som eksportøren har trygget sin innkjøpskostnad. Denne løsningen kan ha mange fordeler fremfor en direkte leveranseavtale til fast pris mellom fisker og eksportør, sier Nofima-forskeren.

Det er stor usikkerhet knyttet til omsetning av villfanget fisk – kvoter, fiskens vandringsmønster, værforhold og tilgjengelighet bidrar til dette. Etableringen av et nytt minsteprisregime har bidratt til et langt mer dynamisk prisbilde – både for fisker og kjøper. Samtidig skjer det store strukturelle endringer både i flåte og industri. Forskerne peker derfor på at behovet for å kunne sikre fremtidige priser for hele eller deler av kvotene, trolig vil øke.

Mye gjenstår

Thomas Nyrud har sammen med førsteamanuensis Bård Misund ved Handelshøyskolen hos Universitetet i Stavanger, administrerende direktør Sørens Martens i Fish Pool og og forskningssjef Bent Dreyer fra Nofima, gjennomført en forstudie av mulighetene for å etablere slike sikringsverktøy for omsetning av villfanget fisk i Norge. I analysen blir det vist hva som er suksesskriteriene og utfordringer for slike råvarebørser. I analysen slås det fast at mye kartlegging gjenstår før man kan konkludere om dette er aktuelt i det norske førstehåndsmarkedet.

Rapporten leser du her:

– Vi må undersøke om eksportørene ser mulighetene i å nå nye markedssegment, og om fiskerne er interessert i å sikre pris på deler av sin fangst. Suksess er avhengig av at fiskere og kjøpere ser nytten av denne formen for sikring mot prissvinginger, sier Thomas Nyrud.

I studien finner forskerne at omsetningen av fryst torsk og Norsk vårgytende sild er de mest aktuelle artene for å etablere et kontraktsmarked. Begge artene omsettes i et stort og aktivt spotmarked der prisene varierer mye. I tillegg har begge innført dynamiske minstepriser, og man har tilgang på en åpen og representativ markedspris som kontraktene kan prises mot.

– For å kunne konkludere om en skal gå videre med å utvikle et kontraktsmarked for omsetning av disse artene, kreves det en del mer innsikt, konkluderer forskerne.

Førstehåndsmarkedene er komplekse

I rapporten forklares fordelene med et kontraktsmarked mer grundig:

«Førstehåndsmarkedene er komplekse. Selgere og kjøpere består av mange enheter og svært ulik størrelse. Fangstene omsettes gjerne i korte, hektiske sesonger med store kvanta på kort tid. Artene som fanges og omsettes er mange, mengdene varierer mye og råvarene leveres ofte ferske og er lett bedervelige. Det er altså mange forhold som ligger utenfor den enkelte aktørs kontroll, og skaper prisusikkerhet for både selger og for kjøper. En kartlegging av mulighetene og utfordringene ved etablering av råvarebørser for fangstbasert sektor, vil derfor ha stor nytte for aktørene. Det kan gi grunnlaget for å utvikle systemer som kompletterer dagens ordninger og åpner for nye markeder og kunder som ønsker fastpriskontrakter».

Kontraktsmarked vil være ukjent for mange

Noe av det forstudien har gått inn i så langt, er hvorfor noen kontraktsmarkeder har suksess, mens andre ikke.

– Historien har vist at slike markedsarenaer har vært etablert i mange land og for en rekke råvarer. Mange har imidlertid forsvunnet etter få år, påpeker Thomas Nyrud.

Studien har ikke undersøkt interessen og forutsetningene til kjøpere og selgere. Kompetansenivå og kompetansekrav i bransje er derfor noe som må kartlegges.

– Et kontraktsmarked vil være ukjent for mange, og det er en del som tror at kontraktsmarkedet er forbundet med høy risiko, til tross for at slike markeder brukes primært til å redusere prisusikkerhet. Det vil derfor være veldig viktig å bygge kompetanse på bruk av slike kontrakter, framholder Thomas Nyrud.

I en videre kartlegging av mulighetene for et kontraktsmarkedet for førstehåndsomsetning av fisk, vil det også være aktuelt å finne ut hvordan fiskere og fiskeindustri opplever risiko i dagens råvaremarked, om de opplever et behov for et slikt verktøy for å håndtere risiko, og om det åpner mange nye markeder som stille krav til fastpriskontrakter. Dette kan undersøkes ved bruk av spørreundersøkelser.

Ti suksessfaktorer for kontraktsmarkeder

I forstudien framkommer det ti suksessfaktorer som kjennetegner kontraktsmarkeder som lykkes. Forskerne mener årsakene til at de fleste slike markedet til nå har forsvunnet, er at disse kriteriene ikke er oppfylt i tilstrekkelig grad:

  • Stort og aktivt spotmarked
  • Høy prisusikkerhet og tilstrekkelig priskorrelasjoner mellom spotpris og kontraktspris
  • Målbare produktegenskaper og høy grad av produkthomogenitet
  • Høyt antall kjøpere og selgere i markedet
  • God kontraktdesign
  • Høy grad av pristransparens
  • Begrenset tilgang på andre derivatkontrakter eller muligheter for risikostyring
  • Fravær av barrierer og markedsintervensjoner, og begrenset utøvelse av markedsmakt
  • Aktørene må ønske sikring og ha tillit til markedsplassene
  • Lave finansielle kostnader forbundet med bruk av kontraktene

 

Kontaktperson