Nærmer seg løsningen på griseriet fra fisketransport på norske veier

Oppsamlingssystemer, vannrensing og tydelige regler for håndheving av rutiner er stikkord for å redusere avrenning fra ferskfisktransport på lastebiler. Det går fram av rapporten «Oppsamlingssystem for smeltevann fra ferskfisktransport oppdrettsfisk».

Avrenning som kan skape flere problemer

Transport av fersk laks fra oppdrettsanlegg til markedet er en viktig del av Norges sjømatindustri. Hver dag kjører over 350 lastebiler på norske veier med fersk oppdrettslaks. Disse lastebilene spiller en avgjørende rolle i å sikre at laksen når forbrukerne i god stand. Hovedandelen av fersk fisk som eksporteres fra Norge transporteres med lastebil og er pakket i ekspandert polystyren (EPS)-bokser med is. Boksene, som transporteres på lastebil eller på bane, har drenshull slik at smeltevannet renner ut.

– Ved transport av oppdrettslaks, er denne væsken ofte en blanding av smeltevann fra is brukt til å kjøle ned og å holde fisken kald under transport til markedet. I tillegg kommer blod og andre væsker fra fisken selv. Denne avrenningen kan skape flere problemer, både for trafikksikkerhet og miljø, sier Nofima-forsker og prosjektleder Bjørn Tore Rotabakk.

En av de mest alvorlige utfordringene med avrenning er trafikksikkerhet. Når smeltevann og fiskevann renner ut på veiene, kan det skape glatte forhold, spesielt om vinteren når vannet kan fryse til is. Dette øker risikoen for trafikkulykker. Smeltevann fra lastebiler som frakter fersk fisk har derfor vært et tema for Statens vegvesen siden 2012. Problemet har blitt tatt opp og diskutert gjentatte ganger og fikk økt oppmerksomhet i 2018 da daværende samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen uttalte at smeltevann fra fisketransport var et brudd på veitrafikkloven.

Oppsamlingstanker er løsningen på kort sikt

Det er gjort flere forsøk på å finne en løsning på problemet, og Sjømatbedriftene og Norsk Lastebileierforbund (NLF) har sammen utviklet en bransjestandard. Avrenning fra lastebiler som transporterer fersk fisk er imidlertid fortsatt et problem.

– I FHF-prosjektet «Redusere avrenning fra ferskfisk transport på lastebiler», som nå er avsluttet, ble det konkludert med at hovedårsaken til avrenningen skyldes for dårlig kjøling av fisk før fisken ble pakket i kasser med is. Og at de mest realistiske løsningene på kort sikt vil være å enten innføre tette kasser og/eller utstyre vogntrallene med et oppsamlingssystem for å samle opp avrenningen, sier Rotabakk.

Tiltak for å implementere bedre kjølerutiner ved slakting mener imidlertid forskerne er en mer langsiktig løsning av problemet. Dette skyldes at tiltaket krever betydelige investeringer i næringen.

Så da er løsningen oppsamlingstanker på bilene. Dette er fokuset i FHF-prosjektet «Oppsamlingssystem for smeltevann fra ferskfisktransport oppdrettsfisk», som skal gi kunnskap om tekniske løsninger for smeltevannsoppsamlingssystemer for transport av fersk fisk i Norge.

I Norge er oppsamlingstanker forholdsvis nytt og erfaringene viser at det mangler god infrastruktur for å avhende vannet som samles opp.

– Dagens løsninger er tilknyttet logistikksentraler og innebærer ingen form for systematisk rensing eller desinfisering av systemene. Tankene vaskes sammen med selve lasterommet etter at fisken er levert, og oppsamlet smeltevann går i sluken sammen med vaskevannet, sier Bjørn Tore Rotabakk.

Færøyene har kommet lengre

Rapporten om oppsamlingssystemer baserer seg fra samtaler med ulike aktører i transportnæringen i Norge og på Færøyene. I tillegg har man i prosjektet hatt tett dialog med Mattilsynet i Norge og Heilsufrøðiliga starvsstovan (HFS), som tilsvarer det norske Mattilsynet på Færøyene.

På besøk med befaring på Færøyene kunne de norske forskerne og transportørene konstatere at situasjonen der er annerledes enn i Norge.

– Færøyene har et system som er basert på at de frykter sykdomssmitte fra oppsamlet avrenning. Dette har medført at de har en infrastruktur som også inkluderer vannrensing før vannet pumpes ut i sjøen, forklare Bjørn Tore Rotabakk.

– Samler vi erfaringene fra aktørene vi har snakket med, ser vi viktigheten av å implementere tydelige rutiner for håndheving av hygiene, legger han til.

Et annet aspekt er at oppsamlingstankene må kunne benyttes uavhengig av årstid og temperatur.

– I praksis betyr det at tankene kanskje må utrustes med varme og/eller sirkulering i kombinasjon med et isolerende materiale. Vi har også konkludert med at det vil være essensielt med en logisk infrastruktur for håndtering av oppsamlet avrenning, sier Rotabakk.

Denne infrastrukturen mener han må plasseres langs de naturlige transportårene for oppdrettsfisk og på steder der de i minst mulig grad påvirker sjåførenes kjøre- og hviletidskrav.

– Samtidig må de plasseres tidlig nok på transportåren, da avrenningen fra fiskekassene er størst de første timene etter at fisken blir pakket, slår prosjektlederen fast.

Løsninger for design av oppsamlingstanker

Neste fase i arbeidet med å komme griseriet langs norske veier til livs, blir å se på framtidige, bedre løsninger for design av oppsamlingstanker til plassering på bilene som frakter fisk.

– Vi planlegger også en mulighetsstudie for nødvendig infrastruktur langs veikantene for deponering av oppsamlet smeltevann. I denne fasen vil det være viktig med et videre samarbeid med Mattilsynet, Miljødirektoratet og aktuelle kommuner om hvilke krav de vil stille for en eventuell rensing av vannet som deponeres, sier Bjørn Tore Rotabakk.

Kontaktperson