Hvis all torskefangst var uten store skader, ville fiskeindustrien hvert år kunne få økte inntekter i hundremillionersklassen.

Sist oppdatert

Publisert

Les på engelsk

Fangstskader gjør at fiskeindustrien taper stort. Filetindustrien taper mest, med en tapsverdi på 13 %, noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner, beregnet ut fra eksportverdien i 2013.

– Vi understreker at det er svært vanskelig å beregne økonomiske konsekvenser av dårlig kvalitet. Men våre analyser viser at det er mulig å hente ut større verdier av torsken ved å sørge for jevnt god kvalitet på råstoffet, sier forsker Marianne Svorken.

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har Svorken og hennes kolleger i Nofima estimert eksportverdien av torsk dersom alt hadde optimal kvalitet. Ved å trekke fra den faktiske verdien har de kunnet anslå hvor stor salgsverdi som går tapt. Forskerne har brukt statistikker fra sluttsedler og eksport, og har intervjuet foredlingsbedrifter. Markedssvingninger og eventuelle kostnadsendringer er blant usikkerhetsfaktorene som ikke er tatt med.

Beregningene er gjort for filetindustri, saltfisk-, klippfisk- og ferskfiskprodusenter.

Vedvarende problem

Dårlig og god kvalitet: Dårlig utblødd fisk gir fiskekjøttet rosa farge, som i eksempelet til venstre.
Dårlig og god kvalitet: Dårlig utblødd fisk gir fiskekjøttet rosa farge, som i eksempelet til venstre. Foto: Sjurdur Joensen/Nofima

Til tross for at myndigheter, organisasjoner og forskning de siste årene har hatt stort fokus på kvalitet, viser Nofimas forskning at en relativt stor andel av torskefangsten i 2014 kom til land med redusert kvalitet. En rapport fra desember slår fast at andelen fisk med dårlig kvalitet er på samme nivå eller dårligere, sammenlignet med fangsten i 2004.

– Hold fangstene mindre, og ta vare på kvaliteten.

Torsk fisket med line og juksa kommer best ut, og andelen fisk i kategoriene «god», «redusert» og «dårlig» har holdt seg stabil siden 2004. Garn og snurrevad leverer høyest andel dårlig fisk, og tendensen er negativ for snurrevad.

– Hovedproblemet er at fangstene er for store, og ikke hvilken redskapstype man bruker. Vi har sett at snurrevad egner seg best for lagring av levende torsk, noe som viser at vi kan få svært god kvalitet fra snurrevad, sier Sjurdur Joensen, en av forskerne som har vært på kaikanten rundt om i landet for å dokumentere fiskens kvalitet.

– Hold fangstene litt mindre og ta vare på kvaliteten, er hans råd.

Kvaliteten på torsken kan forringes på flere stadier, både i fangst, håndtering om bord, slakte- og bløggemetode, i videre behandling på land, gjennom lagring og i transport. Forskerne etterlyser en mer gjennomgående forståelse og ansvar for kvalitet i hele verdikjeden.

Samarbeid for bedre kvalitet

– For enkeltprodusenter, som eksempelvis en filetbedrift, vil det betyr mye at fiskeråstoffet er av høy kvalitet når det ankommer. Fangstskader er ikke alltid synlige på utsiden, men for hver fisk hvor de beste stykkene må skjæres bort på grunn av skader, taper filetbedriften. Et tettere samarbeid, med gevinst for høy kvalitet, bør også vises på prisingen, sier Svorken.

Filetindustrien taper mest på fangstskader. Noen av skadene på kjøttet er ikke synlig før det må skjæres bort i fileteringsprosessen.
Filetindustrien taper mest på fangstskader. Noen av skadene på kjøttet er ikke synlig før det må skjæres bort i fileteringsprosessen. Foto: Sjurdur Joensen/Nofima

Også klippfisk- og saltfiskprodusenter sender variabel kvalitet ut av landet. Den samlede tapsverdien for disse to kategoriene er beregnet til å utgjøre rundt 50 millioner kroner.

Noe av kvalitetstapet er imidlertid ikke synlig før etter utvanning av fisken. Det er vanskelig å beregne en tapt salgsverdi på dette, men forskerne mener det er rimelig å anta at dersom kvaliteten var forutsigbar og stabilt høyere, ville det også være mulig å øke prisen.

For å få et bedre innblikk i dette usynlige tapet er det nødvendig med mer markedsforskning på området.

Kontaktperson