Mindre matsvinn med riktig emballasje

Mange tenker nok at emballasje er noe som (kanskje primært) benyttes for å gjøre varen dyrere og/eller tvinge oss til å kjøpe større enheter.  Men har du tenkt på at emballasjens viktigste funksjon faktisk er å beskytte produkter, og når det kommer til matemballasje er miljøbelastning ved å kaste mat langt større enn belastning ved emballasjen. Bare tenk på at i utviklingsland går opptil 50 prosent av maten til spille fordi man ikke har gode emballasjeløsninger.

– Dessuten, problemet er jo ikke egentlig emballasjen i seg selv, men hva folk gjør med den etter at den har gjort jobben sin og vært rundt for eksempel maten. Vi som forsker på matemballering er opptatt av å øke matens holdbarhet. At maten har gått ut på dato er nemlig viktigste grunn til at folk kaster den, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

I prosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn (REforReM) har forskerne studert hvilke pakke- og lagringsmetoder som er best for å få matvarer som grønnsaker, sjømat og kjøtt-produkter til å beholde god kvalitet lengst mulig. I tillegg har vi undersøkt miljøfotavtrykket, og spurt forbrukere hvilken type matemballasje de foretrekker.

Brokkoli og blomkål blir raskt dvask uten emballasje

Hvilken brokkoli velger du, en dvask eller en fast? De fleste foretrekker den faste – og den dvaske går ofte rett i søpla. Da kan det være greit å vite at en uemballert brokkoli blir dvask på mindre enn en uke, mens en emballert holder seg fast i over to uker. Det samme gjelder for blomkål.

– Vi har også sett at hvis vi setter på en etikett på emballasjen med teksten «emballert for bedre holdbarhet» er det flere som velger den emballerte varianten, forteller Nofima-forsker Valérie L. Almli.

Økt holdbarhet på sushi har stor effekt på matsvinnet

Pakker med sushi har vanligvis kort holdbarhet og smaken forringes raskt. Å utvikle optimale emballeringsløsninger som gjør at den holder seg et par dager ekstra, har veldig mye å si for matsvinnet.

– I en forbrukerundersøkelse har forskerne sett at forbrukerne, i valget mellom to sushiforpakninger som begge er produsert på samme dag, velger den med lengst holdbarhet. Hvis etiketten i tillegg merkes med «Ny pakketeknologi for bedre holdbarhet» er det flere som kan tenke seg å velge sushien som ble produsert for to dager siden.

Dette var bare to eksempler på betydning av riktig emballering. Begge viser at riktig emballering kan redusere matsvinnet og dermed har positive miljøeffekter, og begge er basert på forskningsresultater fra innovasjonsprosjektet REforReM, finansiert av Norges Forskningsråd og deltakende bedrifter.

Så gjenstår det å sørge for at emballasjen, etter at den har gjort nytten som matbeskytter, havner der den bør havne, og ikke i naturen. Det er et ansvar vi alle deler.

Kontaktpersoner

Marit Kvalvåg Pettersen

Seniorforsker
+47 64 97 02 80

Valérie Lengard Almli

Seniorforsker
+47 64 97 03 05