Nå kan sjømatbedrifter selv finne ut hvor bærekraftig fisken deres er. Forskere har utviklet et nytt verktøy og en ny europeisk standard.

Sist oppdatert

Publisert

  Marit Rein

Les på engelsk

Strenge regler for dokumentasjon og sporbarhet er på lagt den europeiske hvitfisknæringa. Mange av verdens fiskebestander er sterkt truet, og sterke krefter advarer forbrukeren mot hvitfisk.

Selv om torske- og hysebestandene i Nord-Atlanteren fortsatt er sunne og bærekraftige, får produktene problemer når de kommer på markedet i konkurranse med billige oppdrettsarter fra Asia og Afrika. Det ikke er innlysende hvilke produkter som er bærekraftige og hvilke som ikke er det.

Dokumenterer livsløpet

Bransjeorganisasjoner og 15 forskere fra hele Europa har i det treårige prosjektet WhiteFish utviklet en metode og en standard som skal dokumentere torsken og hysas miljøbelastning og bærekraft. Og da handler det om å dokumentere alt fra det enkelte fiskefartøys miljøregnskap, inkludert drivstofforbruk og CO2-utslipp, til betydningen fiskeriene har i samfunnet.

– Vi har systematisert en stor mengde data i livsløpet innen alt som skjer relatert til fangst, bearbeiding og distribusjon, sier forsker Kathryn Donnelly i Nofima.

Kan beregne bærekraft selv

Med standarden som er utviklet i WhiteFish kan den enkelte bedrift selv plotte inn opplysningene om sin bedrift og få beregnet sitt miljøregnskap og sin bærekraft, og således kan de ulike aktørene identifisere hvor de eventuelt kan bli bedre på miljø, velferd og økonomi.

Metoden Batch-based Calculation of Sustainability Impact (BCSI) , eller batch-baserte beregninger av bærekraft, er basert på en stor mengde innsamlede data og gjør det mulig for aktører i næringa å selv kunne gjøre fortløpende bærekraftvurderinger på sine produkter.

WhiteFish er et treårig EU-prosjekt (2012–2014) med seniorforsker Petter Olsen fra Nofima som prosjektkoordinator. Metoden som er utviklet implementeres og uttestes nå, og den tilhørende standarden er på høring hos bransjeorganisasjoner og andre interessenter.

Se film

I filmsnutte får du vite mer om formålet med prosjektet.

Du møter prosjektkoordinator Petter Olsen, Jan Roger Lerbukt i Hermes og Tor Edgar Ripman i Norges Råfisklag, som forteller om hvilke muligheter de ser med den nye metoden.

Kontaktperson