Matemballasjen i Norge holder mål – i massevis

– Norsk matvareemballasje holder mål – og vel så det, sier prosjektleder Isabell Lien og seniorforsker John-Erik Haugen i Nofima.

Oppløftende

Emballasjen har vært testet i forskningsprosjektet «Kjemikaler i matvareemballasje (KIM) – trygg emballering».

De 27 testede emballasjene – tre fra hver av ni ulike emballasje- og næringsmiddelprodusenter – er testet med tøffere betingelser enn vanlig. Dette for å kunne avdekke alle stoffer i emballasjene som kan smitte – migrere – over i maten. Ulike typer emballasje som plast, plast med papp, flere med farge/trykk/etikett, hermetikk med flere, har blitt testet. Resultatene bør være oppløftende for både matprodusenter, kontrollmyndigheter og forbrukere:

– Resultatene for alle de testede emballasjer dokumenterer at de ligger langt under vedtatte grenseverdier. Emballasjen til industripartnerne i dette prosjektet, har vist seg å være helsemessig trygge. Deltakerne i prosjektet har fått dokumentert at deres emballasje holder mål med veldig god margin i forhold til grenseverdier, og at de kan skilte med trygg emballasje, slår Lien og Haugen fast.

At maten vi kjøper og spiser er emballert, er viktig for både mattrygghet, holdbarhet og for å minske matsvinn. Men kan stoffer i emballasjen overføres til maten og påvirke den negativt? Det er det Nofimas forskere, sammen med Norner og industripartnerne, har jobbet med å finne ut gjennom forskningsprosjektet «KIM – trygg emballering».

Sertifisering

Det er svært viktig for både produsenter og forbrukere at maten ikke blir forurenset av helsefarlige stoff som migrerer fra emballasjematerialet. I dag er det bare plast som har et EU-harmonisert regelverk, mens det mangler felles regelverk for eksempelvis papp og papir, trykkfarger, lamineringslim og hermetikk

– Målet med prosjektet har vært å kartlegge hvilket omfang og problem ulike kjemikalier i matemballasje representerer i Norge, for deretter å etablere ny kompetanse og utvikle nye analyseprotokoller og analysemetoder for kjemikalier i matvareemballasje. Disse vil danne grunnlag for sikker emballering og økt mattrygghet, sier prosjektleder Isabell Lien i Nofima.

I Norge må krav i Matkontaktforskriften – forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler – oppfylles. Emballasjeleverandører og matprodusenter må ha dokumentasjon på at emballasjen er trygg. En måte å dokumentere dette på, er gjennom utarbeidelse av et EK-sertifikat fra EK – Emballasjekonvensjonen – som Nofima forvalter.

– EK-sertifikat er ikke lovpålagt i Norge, men samsvarserklæringer og underliggende dokumentasjon gjennom hele produksjonslinjen er det, sier Isabell Lien, som også leder Emballasjekonvensjonen i matforskningsinstituttet.

– Emballasjeimportører og matprodusenter må skaffe til veie dokumentasjon på at emballasjen de leverer og bruker oppfyller alle kravene i Matkontaktregleverket. Det kan til dels være en omfattende jobb. Det finnes eksempelvis over 1.000 kjemiske stoffer som er tillatt brukt som utgangsstoffer ved plastproduksjon, men bare de som er listet opp er tillatt å bruke, og flere har restriksjoner, slår Lien og Haugen fast.

Langt igjen

For plast finnes det altså et EU-regulativ. Men fortsatt gjenstår toksikologisk evaluering av mange plastkomponenter, og viktige prinsipielle avgjørelser i forbindelse med dokumentasjon, testbetingelser med mer, er ikke tatt. For andre materialer enn plast, finnes generelle krav, men nesten ingen detaljerte bestemmelser i regi av EU-kommisjonen. Her har enkelte medlemsland og berørt industri utformet egne krav og retningslinjer. Disse er ikke komplette bestemmelser, og er i liten grad basert på strenge, toksikologiske evalueringer som ligger til grunn ved utarbeidelsen av plast-regulativet.

«Det er langt igjen til et komplett EU-regelverk for matkontaktmateriale foreligger. Fordi EU-kommisjonen ikke har maktet å utarbeide regelverk fort nok, har regelverksprosessene blitt svært fragmentert med mange aktører, og det er stor usikkerhet hos emballasjeprodusenter, næringsmiddelindustri og dagligvarehandel om ansvar og dokumentasjon», slås det fast i prosjektrapporten til «KIM – trygg emballering».

Kunnskap og konkurransefortrinn

Allerede dyktige aktører i det norske matmarkedet, har gjennom prosjektet fått verdifull kunnskap og dermed konkurransefortrinn når det gjelder emballasje.

– Industrien har i stor grad fått økt sin kompetanse om den emballasjen de bruker på sine matvareprodukter. I et næringsnytteperspektiv vil det for norske emballasjeprodusenter styrke konkurranseevnen i forhold til importemballasje fra lavkostland hvor kjemikalier i emballasje ikke har samme fokus som i Europa, påpeker Isabell Lien.

Prosjektet ble avsluttet 31. desember 2016. Industripartnerne i prosjektet ha fått utarbeidet både generelle rapporter og faktaark de kan bruke i sin kommunikasjon og markedsføring.

– For hver av de 27 testede produktene har deltagerbedriftene fått en egen teknisk rapport på sine testede materialer, sier John-Erik Haugen.

I KIM-prosjektet har plastemballasje vært hovedfokus. Med basis i kunnskapen som er etablert i KIM-prosjektet, vil hovedfokus i et oppfølgingsprosjekt kunne være å se nærmere på utfordringer med hensyn til produksjonsutstyr og andre materialtyper enn plast.

– Dessuten ser vi at det er stort behov for videreutvikling og harmonisering av analyseprotokoller for påvisning og mengdebestemmelse av kjemikalier som potensielt kan smitte over i mat, sier Lien og Haugen.

Kontaktpersoner