Lakseblod kan hjelpe mot jernmangel

Når norsk laks sendes ut fra slakteriene for å havne på tallerkener verden over, sitter lakseslakteriene igjen med blod – mye blod. Hele 36 000 tonn lakseblod blir hvert år kassert – faktisk den eneste delen av laksen som per i dag ikke utnyttes.

Anemi – et globalt problem

Samtidig er blodmangel, eller anemi, et utbredt problem på verdensbasis. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er hele 800 millioner kvinner og barn rundt om i verden rammet, noe som gjør blodmangel til en av de vanligste mangeltilstandene – men også en av de vanskeligste å behandle.

WHO anslår at rundt halvparten av anemi-tilfellene skyldes jernmangel. Også en rekke andre pasientgrupper anbefales av legen sin å ta jerntilskudd. Men selv om jern omgir oss på alle kanter, er det ikke nødvendigvis lett å få i seg. Mennesker trenger jern som er biologisk tilgjengelig, det vil si i en form som kroppen kan ta opp.

Jern tilpasset menneskekroppen

Det vanligste jernholdige molekylet som brukes i jerntabletter er hemoglobin. Som oftest utvinnes hemoglobinet i jerntilskudd fra svin eller kyr. Også jernsalter fra planter brukes i kosttilskudd, men disse er ikke like lett for kroppen å ta opp. Hemoglobinet i lakseblodet er også biologisk tilgjengelig, og dermed høyst sannsynlig godt egnet for menneskekroppen.

– Vi ønsket å undersøke om vi kunne hente ut hemoglobin fra lakseblodet, slik at det kan brukes som jerntilskudd, forklarer forskningssjef Ragnhild Dragøy ved Nofima.

Sammen med kollegaer i avdeling for marin bioteknologi ved Nofima, Norinnova, og Universitetet i Tromsø, har hun testet ulike metoder for å klare å utnytte blodet fra lakseslakteriene.

Ministeren fikk smake

Og forskernes eksperimenter ga resultater. De lovende forsøkene fra laboratoriet ble tatt med videre, både til Biotep – nasjonalt anlegg for bioprosessering, hvor prosessen ble skalert opp tilsvarende industriell produksjon, og til et pilotanlegg som Catapult Life Science disponerte på Fornebu. Med de nye metodene har forskerne klart å lage et jernpulver som er det eneste i sitt slag.

Blodpulveret er testet ut på mennesker i liten skala med svært gode resultater, og det legges opp til mer omfattende kliniske tester i fremtiden.

En uformell «testing» ble også gjennomført da fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen besøkte Nofimas hovedkontor i Tromsø denne uken. Ministeren ble presentert den nye, pågående forskningen – og fikk til og med smake på resultatet. Det smaker litt som baconkrisp, uttalte han lattermildt til Fiskeribladet.

– Det er jo en grunn til at vi bevilger penger til Nofima og Havforskningsinstituttet. Bærekraftig forvaltning av havressursene er noe hele verden følger med på, og der vi har et svært dyktig forskningsmiljøhjemme i Norge som allerede har gode samarbeidsavtaler med havbruks- og fiskerimiljøene, sa han.

Bærekraftig alternativ

Fordelen med dette jerntilskuddet er at det kan brukes av mange ulike forbrukere. Ettersom enkelte vegetarianere og religiøse grupperinger velger bort jerntilskudd med hemoglobin fra landdyr, vil tilskudd fra laks kunne være et bedre alternativ enn tilskudd basert på jernsalter.

Dette skaper muligheter for god inntjening, heller enn utgifter, for lakseprodusentene. I dag har slakteriene kostnader ved å desinfisere og deponere blodet, som i seg selv kan være en kilde til forurensning i havet.

Noen utfordringer gjenstår imidlertid fortsatt før laksenæringen for alvor kan sette i gang produksjonen av jernpulver. Det er viktig å samle opp blodet på riktig måte, og det må fortsatt jobbes med både smak og oppskrift, samtidig som det blir viktig å se på effekten fra de mer omfattende kliniske forsøkene.

Forskningssjefen ved Nofima er optimistisk på vegne av blodpulveret.

– I tillegg til at vi har lyktes å lage et produkt som kan produseres industrielt, synes vi det er ekstra flott at en verdifull ressurs som tidligere gikk tapt, nå kan utnyttes. Å bidra til økt bærekraft fra matproduksjon er en svært viktig drivkraft for forskningen vi gjør, sier Dragøy.

Kontaktperson