Hyse for 200 millioner fiskes ikke

Mye av den tildelte hysekvoten i 2017 – og de foregående to årene – står ufisket – ifølge forskerne fordi «feil» kvotegruppe har fått den tildelt.

Enkelt oppsummert: Det er kystflåten som er tildelt de største hysekvotene, men det er havfiskeflåten som både har best mulighet og størst ønske om å fiske hyse.

Rapport

17.000 tonn ble ikke tatt

–  Fordelingen av hyse mellom fartøygrupper er ikke i samsvar med hvordan fisket faktisk har vært utøvet. Interessen for å fange hyse er ikke til stede for store deler av fartøyene i enkelte fartøygrupper. Det har vært slik over tid og tendensen til velge bort hyse har blitt sterkere. Dette resulterer i at store deler av hysekvotene avsatt til kystflåten ikke blir benyttet. I 2017 ble cirka 17 tusen tonn av den norske hysekvoten nord for 62 breddegrad ikke tatt, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Sammen med kollega Thomas Nyrud står han bak rapporten «Regulering og kvalitet i fiske etter hyse», som nylig er utarbeidet på oppdrag fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Initiativet til prosjektet har kommet fra fiskeindustrien.

Kan føre til problemer

Dersom en ikke justerer kvotefaktorene på fartøynivå mer i tråd med dagens realiteter, mener forskerne bak rapporten at det kan føre til problemer dersom Eidesenutvalgets forslag fra 2016 om hvordan kvotesystemet i fiskeriene bør innrettes for framtida, realiseres.

– Det bør derfor vurderes refordeling av hysekvoter på gruppe- og fartøynivå, før eventuelle endinger i kvotesystemet settes i verk, sier Edgar Henriksen.

Risikerer kraftig redusert driftsgrunnlag

På grunn av det store avviket, anbefales det at fordeling av hysekvoter både mellom fartøygrupper og fartøy tas opp til vurdering.

– De fartøyene som har basert vesentlige deler av sin drift på hyse, risikerer et kraftig redusert driftsgrunnlag. Alternativet er å leie eller kjøpe kvoter fra fartøy som har vist liten eller ingen interesse for fiske etter hyse. I så fall vil dette gi fordelingsvirkninger der fartøy vil risikere å måtte betale for ubenyttede kvoter de tidligere har fått stilt gratis til disposisjon. Dette kan føre til at problemet med ubenyttede hysekvoter i kystgruppa forsterkes, påpeker forskeren.

Kan endre hysefisket vesentlig

Den lave kvoteutnyttelsen har vedvart så lenge at forskerne i rapporten tar til orde for at fordelingene må bringes mer i samsvar med hvordan fisket utøves, og slik gi bedre grunnlag for planlegging for de fartøyene som har dokumentert interesse for å fiske hyse.

– Eidesenutvalget foreslår bruk av garanterte fartøykvoter, utleie av kvoter på kort sikt og ulike struktureringsopplegg. Selv om det også i dag er mulig å kjøpe seg opp på ubenyttede strukturkvoter av hyse for fartøy som er innenfor strukturordningene, ligger dette langt unna de mengdene som dagens hysespesialiteter faktisk bringer på land. De vil derfor ikke kunne posisjonere seg tilstrekkelig foran en eventuell omlegging av kvotesystemet til å kunne fortsette som før. Dette har potensial til å endre fiske etter hyse vesentlig, sier Edgar Henriksen.

Prioriter kvalitet – senk effektiviteten i hysefisket

Kvaliteten på hyse er også gjenstand for diskusjon i rapporten. Kvaliteten er så variabel at Nofimas forskere foreslår å vurdere både fangstbegrensing og innføring av krav til utstyr og kompetanse for dem som skal fiske hyse.

Forskernes klare råd til norske hysefiskere er: Tenk kvalitet – og la det gå på bekostning av effektivitet.

– Når vi sammenligner kvalitetsmålinger med registrerte kvalitetstrekk har vi grunn til å tro at problemet med hyse av dårlig kvalitet er underrapportert, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Ikke sammenheng mellom pris og kvalitet

Fordi prissystemet ikke i stor nok grad belønner kvalitet, mener altså forskerne at det kan være på tide med en dramatisk omlegging av premissene i det norske hysefisket.

– Dersom førstehåndsmarkedet, altså den omsetningen som foregår mellom fisker og fiskekjøper, fungerte slik at det var en sterk sammenheng mellom pris og kvalitet, ville tiltakene vi anbefaler ikke være nødvendig, sier Edgar Henriksen.

I rapporten utdypes det: «I erkjennelsen av at det ikke finnes enkle eller ukontroversielle grep som gjør at prismekanismen kan brukes effektiv for å bedre kvalitet på råstoff, anbefales det å vurdere konkrete tiltak rettet mot fangst, utrusting, bemanning, kompetanse og konkrete og målbare krav til behandling av fangst».

Rapporten konkluderer med at reduksjonen i kvalitet er størst når hyse fanges med snurrevad, av store, strukturerte fartøy, og når det er primært torsk man ønsker å fiske.

Sløsing med fellesskapets ressurser

Edgar Henriksen og Thomas Nyrud lanserer i rapporten fem konkrete forslag som de mener både hver for seg og samlet vil kunne bidra til å bedre kvalitet. De tror imidlertid ikke at noen av forslagene til endring i reguleringer vil vekke unison begeistring i næringen.

– Tiltakene har det til felles at de vil dempe fangsteffektiviteten til fordel for kvalitet, stille krav til teknisk utrustning som kan være fordyrende, eller endre forretningsregler i omsetning av fisk, påpeker Edgar Henriksen.
– Vurdering av konkrete reguleringstiltak med tilhørende sanksjoner blir aktuelle virkemidler for å unngå den sløsingen med fellesskapets ressurser som landing av råstoff med dårlig kvalitet representerer, slår han fast.

Kontaktperson