Hva gjør det med oss at vi tilbringer mer tid hjemme, og nesten bare med personer i samme husstand? Nofima-forskere i forskningsgruppa for forbrukeradferd og innovasjon har undersøkt hvordan nedstengning og restriksjoner påvirker våre matvaner, handlevaner og holdninger.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

– Nesten to av tre oppgir at de har endret matvanene sine etter at koronarestriksjonene ble innført. De største endringene er færre handleturer, mer hjemmelaget mat og bedre planlegging. Det er først og fremst de over 55 år og menn som ikke har endret vanene sine, sier seniorforsker Antje Gonera.

Hun påpeker også at de gjennomførte undersøkelse seks-syv uker etter nedstengingen fordi de ønsket å kartlegge endringer som hadde holdt seg en stund, og ikke inntraff de første dagene etter nedstengningen, da nyheter var dominert av hamstring og redsel for at mangel på visse dagligvarer.

Maten har blitt viktigere for mange

Barna deltar mer i matlagingen, flere prøver ut nye oppskrifter og mer tid tilbringes rundt middagsbordet. Samtidig er det også flere som oppgir at de spiser flere måltider med en skjerm foran seg. Kanskje er det lunsjen som oftere spises foran pc-en?

Flere kjøper fra lokale produsenter og er opptatt av hvor maten kommer fra. Det kraftigste holdningsendringen er at langt flere enn tidligere (hele 69 prosent) mener det er viktig å støtte norsk landbruk og matproduksjon, og at selvforsyning er viktig. Dessuten oppgir en av fire at de kaster mindre mat.

Mer snacks og godteri i barnefamiliene

– Nesten halvparten av barnefamiliene, og spesielt de som bor i storbyer spiser nå mer snacks og godteri enn de gjorde før. Kanskje fordi helgefølelsen også inntreffer i hverdagen, spekulerer seniorforsker Valerie Almli.

Hun har forsket på barn og unges matvaner, i flere år, og biter seg også merke i ungdommen nå spiser flere varme måltider.

Sunnere valg blant de med lav inntekt

Det er også ganske mange som oppgir at de spiser sunnere enn før. 20 prosent spiser mer frukt, grønnsaker og fiberrike måltider enn tidligere, og økning er størst blant de med lavere utdanning og inntekt. 14 prosent oppgir at de spiser mer fisk, her er økningen størst i husstander uten barn.

Totalt sett er det færre som spiser ferdigmat, men også her er det noen grupper som har økt inntaket. Det er unge mellom 16-24 år, husstander med lav inntekt og husstander uten barn.

Vasker maten og kjøper mer emballert mat

– Når vi spurte folk hvordan handlevanene har endret seg etter koronautbruddet sammenlignet med før oppgir 75% at det sjeldnere spiser eller drikker ute og 53% ta færre handleturer til fysiske matbutikker. Dette er ikke overraskende når mange restauranter er stengt og man prøver å unngå å møte masse mennesker i butikken, forteller Antje Gonera.

Mange oppgir at de kjøper mer emballert mat, særlig frukt og grønnsaker, og vasker oftere mat eller emballasje etter handleturen, spesielt blant de over 55 år. Omtrent en tredjedel handler mat for ha et lager hjemme i disse tider og at 23% kjøper mer mat fra lokale produsenter.

Hjemmelevering mindre populært enn forventet

Netthandel med dagligvarer fikk mye oppmerksomhet spesielt i starten av nedstengningen. Blant deltakerne i undersøkelse var det imidlertid syv prosent oppga at de nå netthandlet dagligvarer mer enn tidligere, var det fem prosent som sa de handlet mindre.

Ifølge forskerne skyldes dette at nettlevering av mat ikke er tilgjengelig over hele landet, og at noen nettbutikker har hatt kapasitetsutfordringer og leveringstiden dermed ble for lang. I undersøkelsen kom det også kommentarer som: «Vil beholde nærbutikkene, handler ikke på nett lenger.»

– Det er store forskjeller mellom ulike grupper. Det er spesielt blant de i aldersgruppen 25-44 år, blant de med høy inntekt og de som bor i hovedstadsregionen at netthandel av dagligvarer har økt. Kanskje er det også slik at turen til butikken er det eneste sosiale man gjør, og da ønsker man å fortsette med det, avslutter Valérie Almli.

Fakta om undersøkelsen

I uke 17 2020 gjennomførte Nofima-forskere i forskningsgruppa for forbrukeradferd og innovasjon en landsrepresentativ online spørreundersøkelse blant 1127 norske forbrukere i aldersgruppen 16+ for å måle endringer i handle- og matvaner grunnet smittefare, sosial distansering og/eller karantene knyttet til koronautbruddet i Norge. Utvalget er trukket fra Responspanelet, som er Respons Analyses webpanel. Responspanelet er primært rekruttert fra andre representative undersøkelser gjennomført på telefon eller SMS.

Kontaktpersoner