Forbrukere dropper kildesortering når det blir vanskelig
En ny forbrukerstudie fra Nofima viser at folk ønsker miljøvennlig emballasje, men når de møter emballasje som krever ekstra innsats å kildesortere lar de ofte være. De ønsker seg løsninger der bransjen tar seg av for eksempel separasjon av emballasjen.
Se for deg at du står på kjøkkenet med en tom matemballasje. Du vil gjerne sortere riktig, men emballasjen består av både plast og papp. Skal du rive den fra hverandre, eller bare kaste alt i restavfallet? Dette er et daglig dilemma for mange, og det påvirker hvor mye folk faktisk kildesorterer.
I forskningsprosjektet ReFiberPack har Nofimas fagfolk undersøkt hvordan norske forbrukere reagerer på nye, mer bærekraftige emballasjeløsninger, som det krever litt mer innsats å kildesortere. Svaret er tydelig: Folk ønsker å bidra til miljøet, men de gjør det bare hvis det er enkelt.
Slik tenker forbrukere om emballasje
– Vi ønsker å lære mer om norske forbrukeres holdninger og vaner til kildesortering, matemballasje og aksept av nye emballasjeløsninger, forteller senioringeniør ved Nofima, Mads Erling Pedersen.
Undersøkelsen som ble sendt til folk i alle aldre over hele landet, viste at holdningene til kildesortering har blitt mer positive de siste 25 årene. Drøyt 500 personer svarte på undersøkelsen. Svarene viser at folk ønsker å ta hensyn til miljøet og setter pris på å kunne bidra med dette ved å gjøre en innsats hjemme, men hvis det krever at man må skille plast fra papp før sortering mister mange motivasjonen. Da blir kildesortering ofte droppet.
Deltakerne i undersøkelsen pekte på mattrygghet som den viktigste faktoren når det kommer til matemballasje, etterfulgt av holdbarhet. Disse faktorene er altså viktigere enn miljøvennlighet.
Forbrukere foretrekker industriløsninger for sortering
– I prosjektet jobber vi også med løsninger der bransjen vil kunne ta seg av den nødvendige separeringen for materialgjenvinning. En slik industriløsning var forbrukerne mye mer positive til, opplyser seniorforsker Valérie Lengard Almli i Nofima.
Deltakerne fikk i tillegg spørsmål om ulike emballasjeløsninger basert på kombinasjoner av papp og plastmaterialer, og med eller uten resirkulerte materialer. De rangerte løsningene på en skala fra en til syv utfra kriteriene:
- Sannsynlighet for at emballasjen ble kildesortert
- Brukervennlighet
- Miljøvennlighet
- Mattrygghet
- Holdbarhet
- Sensorisk kvalitet
– De oppfattet emballasjeløsninger som inneholder fiberbasert materiale og mindre plast som bedre for miljøet, men mindre bra for mattryggheten, holdbarheten og den sensoriske kvaliteten på maten, forklarer Pedersen.
Her er det viktig med en presisering. Det stemmer ikke at alt fiberbasert materiale er dårligere for maten enn plastemballasje.
– Vi har nylig gjennomført en studie av fiberskåler, og de er like bra som plastskåler når det gjelder matkvalitet og holdbarhet, påpeker Nofima-forsker Kloce Dongfang Li. Det er han som leder prosjektet ReFiberPack.
Vil motvirke skepsisen
– Resultatene er ikke som vi håpet på, men dette er viktig fakta å være klar over for både emballasje- og matprodusenter, understreker Valérie Almli.
Hun påpeker videre at miljøvennlige og resirkulerbare emballasjeløsninger er en nødvendighet i henhold til nytt regelverk, og at tilliten til nye løsninger vil falle på plass når forbrukerne etter hvert erfarer at de nye emballasjeløsningene er like trygge og gode som tidligere løsninger.
I mellomtiden vil forskerne undersøke hvordan de best kan redusere skepsisen og motivere flere til å kildesortere.
Fakta om forskningen
Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd gjennom prosjektet ReFiberPack – Resirkulertbar matemballasje basert på resirkulert cellulose og avtagbare barrierer.
Prosjektet startet i 2023 og pågår til 2026. Prosjektet ledes av Nofima. Øvrige partnere er Norsus, Grønt Punkt Norge, Norsk Kylling, Sørlandschips, Borregaard og Ranheim Paper and Board.
Målet er å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, slik at disse to delene kan sorteres separat og resirkuleres. Slik kan mat- og emballasjenæringene både møte nye miljøkrav og gjøre det enklere for forbrukere å bidra i praksis.
