Eggeskallhinnen fra restråstoff til sårhelingsprodukt

Nofima-forskere er med i et større internasjonalt prosjekt støttet av Forskningsrådet, ledet av bioteknologiselskapet Biovotec. Målet er å utvikle sårhelingsproduktet som forventes å komme på markedet i nær fremtid.

Kroniske sår er en økende problem

– En aldrende befolkning og veksten i antall diabetikere er de viktigste grunnene til den raske veksten i kroniske sår. I dag finnes det på verdensbasis rundt 20 millioner mennesker med store lidelser som følge av kroniske sår. En god del av disse må faktisk amputere kroppsdeler på grunn av sårene, forteller gründer og adm. direktør i Biovotec Ralf Schmidt.

Grunnen til at sår ikke gror at de av kroppens celler som normalt sørger for sårheling ikke fungerer som de skal. Det vil si at cellenes produksjon av ekstracellulær matriks, et slags nettverksvev, ikke fungerer som normalt.

På innersiden av eggeskall er det en tynn hinne, en membran som fra gammelt av er kjent for sine sårhelende egenskaper. De første dokumenterte forskningsresultatene på effekten av eggeskallmembran er faktisk over hundre år gamle. Men ingen har tidligere funnet løsningen på hvordan membranen skal kunne tas i bruk i stor skala.

Teknologien er på plass

Biovotec utvikler nå et sårhelingsprodukt basert på råvare separert ved en patentert metode for å skille ut membranen maskinelt. Denne metoden er utviklet av den tidligere morselskap Agroplas i samarbeid med Nortura og blir for tiden installert hos Norturas eggknekkeanlegg i Revetal i Vestfold. Biovotec aktiverer deretter denne membranen som inngår i det blivende sårhelingsprodukt.

Når membranen er tatt ut og aktivert, males den ned til et pulver. Det er dette pulveret Nofimaforskerne studerer, og finner ut hvorfor og hvordan det virker sårhelende.

– Vi bruker celler for å undersøke bioaktiviteten og virkningsmekanismene i det aktiverte membranpulveret. Vi jobber også tett med Biovotec for å optimalisere prosessen underveis, forteller forsker Mona Pedersen. I tillegg studerer vi effekten på bakteriell aktivitet, dette er kompetanse som er opparbeidet her på Nofima av forsker Volha Shapaval.

Kunnskap om celler og matriks åpner nye muligheter

Forskerne har utviklet cellemodeller der de studerer celler som finnes naturlig i kroppen, og som også normalt er involvert i sårheling. For å teste hvorvidt og hvor godt det nye sårhelingsproduktet virker, sammenlikner forskerne celler som tilsettes både membranpulveret og annen nødvendig næring med celler som bare får den andre nødvendige næringen.

– Vi ser at membranpulveret sørger for at ulike celleaktiviteter nødvendig i en sårtilhelingsprosess fremtrer bedre. I kroppen vår styres celleaktivitet av en matriks som omslutter dem. Membranpulveret er en slik matriks, forteller Mona Pedersen.

Nofimaforskere har i lang tid jobbet med matriks og biologisk aktivitet i en rekke andre prosjekter. De har utviklet cellemodeller som gjør at mekanismene blir forståelige slik at de kan de tolke cellenes signaler og hva signalene fører til.

– Vi synes det er både stimulerende og spennende å bruke Nofimas kompetanse i dette bioøkonomisk nyskapende prosjektet til Biovotec. Cellemodellene gjør at vi forstår hvordan og hvorfor cellene reagerer som de gjør, sier post doc Tram T. Vuong.

Cellestudier reduserer behovet for dyreforsøk

En av de store fordelene med cellestudier er muligheten til å studere alt på nettopp cellenivå. Det er ikke mulig å kartlegge de samme mekanismene i dyreforsøk. Celleforsøk er i tillegg langt rimeligere, og ikke minst bedre for dyras velferd.

– Celleforsøkene gir en første indikasjon på hva som vil fungere også på dyr og mennesker, sier forsker Sissel B. Rønning. Hun legger til at ved utvikling av medisinske produkter er det strenge krav til veldokumenterte tester, også på mennesker.

Biovotec har sammen med et britisk forskningsmiljø som har mer enn 20 erfaring med å teste forskjellige sårhelings produkter gjort forsøk på diabetiske mus, og resultatene er svært lovende.

Stort markedspotensial

– Nå har vi fått finansiering fra EU for å sette i gang kliniske studier på mennesker. Disse skal gjøres i samarbeid med britisk medisinsk miljø på sykehus i Storbritannia, forteller Ralf Schmidt og legger til at de også planlegger kliniske studier i Norge hvor Biovotec sammen med Drammen sykehus mer i detalj skal undersøke mekanismene som er involvert i tilgroing av kroniske sår hos mennesker. Dette er dog avhengig av støtte fra Norges Forskningsråd.

Produktet blir en form for film eller gjennomsiktig plaster som du klister på så det blir som en ekstra hud. Utseendemessig ganske likt gnagesårplasteret Compeed, men der filmen inneholder membranblandingen.

Det er vesentlig at eggene er frie fra salmonella, og her har norske egg klare fortrinn. Det går med membran fra 7-8 egg for å lage en film på 10×10 cm, og hos Nortura i Bø knekker de 100.000 egg i timen. Så med det vil ikke bli mangel på råstoff med det første. Resten av eggeskallet blir brukt til dyrefôr. Dermed blir et biprodukt som tidligere gikk rett i søppelet nå brukt i sin helhet.

– Sårhelingsprodukter som finnes i dag er enten veldig dyre eller så fungerer de dårlig på kroniske sår. Vårt produkt kommer koste rundt en fjerdedel av de dyre produktene. For oss er det viktig å kunne tilby en behandlingsmulighet for alle de som i dag må leve med store smerter og nedsatt livskvalitet, avslutter Ralf Schmidt.

Kontaktpersoner