Antibiotikaresistens i matkjeden

Utvikling av antimikrobiell resistens er en trussel mot den globale folkehelsa. Et eksempel er økt forekomst av antibiotikaresistente E. coli-bakterier. De er resistente mot en gruppe antibiotika som er meget viktige i humanmedisinen, såkalte bredspektrede cefalosporiner.

Spredning av resistens i matkjeden

– Vår forskning har vist at resistens mot viktige antibiotika som cefalosporiner kan spres mellom ulike typer bakterier i matkjeden, forteller seniorforsker Even Heir i Nofima.

Han utdyper videre at resistensgenene kan overføres fra E. coli til andre typer bakterier som forekommer i samme miljø. Disse mottaker-bakteriene, såkalte miljøbakterier er bedre rustet til å vokse og overleve i produksjonsmiljøet enn E. coli. De kan vokse ved lave temperaturer og har ofte god tåleevne mot vaske- og desinfeksjonsmidler. Dermed kan miljøbakteriene overføre resistensegenskapene videre, og bidra til at antibiotikaresistens spres og opprettholdes i matproduksjonsmiljøer.

I prosjektet NoResist jobber Nofima sammen med forskere fra Veterinærinstituttet og NMBU for å avdekke om bakterier i matkjeden kan være reservoar for resistensgener. Forskerne undersøker også om bakteriene har blitt mer resistente i løpet av de siste 30 årene. De har blant annet undersøkt resistens mot bredspektrede cefalosporiner.

– I NoResist etablerer vi ny kunnskap om forekomst, utvikling og spredning av antimikrobiell resistens i den norske matproduksjonskjeden. Denne kunnskap kan brukes til å motvirke resistensutvikling og redusere forekomsten av antibiotikaresistente bakterier, tiltak som er blant de viktigste i kampen mot antibiotikaresistens, påpeker Even Heir.

Kunnskap og moderne DNA-teknologi åpner nye muligheter

– Kunnskap er nøkkelen! Hvis vi mangler kunnskap om hvordan antibiotikaresistente bakterier oppstår, hvor de forekommer, hvordan de utvikler og sprer seg, vil vi ikke kunne forebygge. Vi er altså nødt til både å forstå og overvåke resistenssituasjonen for å iverksette de riktige tiltakene, påpeker Even Heir.

Han har tidligere, i samarbeid med Veterinærinstituttet, vist at antibiotikaresistensgener kan overføres fra E. coli til miljøbakterier og tilbake igjen. Dette viser at bakterier som er utbredt og naturlig tilstede i miljøet kan fungere som reservoar for resistensgener.

Nå undersøker Nofima-forskeren og hans kolleger produksjonskjeden for kylling, for å se nærmere på HVORDAN disse miljøbakterier kan være mulige reservoarer for resistensgener og HVOR utbredt resistensen blant miljøbakteriene er. Forskerne inkluderer også bruk av nye verktøy hvor bakterienes genom analyseres i detalj.

– Helgenomsekvensering er et meget kraftfullt verktøy og kan bli brukt for å forstå og overvåke smittespredning og resistensutvikling. Vi undersøker blant annet hvilke resistensgener miljøbakteriene har, og om disse genene kan spres videre, sier Birgitte Moen, forsker ved Nofima.

Trolig flere resistente bakterier nå enn før

I arbeidet med å undersøke hvorvidt bakterier nå er mer resistente enn for 30 år siden, har forskerne sammenliknet bakterier som ble isolert for 30 år siden med nyere prøver samlet inn gjennom overvåkningsprogrammet for antibiotikaresistens NORM-VET.

– Vi har sett at en del bakterier i gruppen Pseudomonas er resistente mot antibiotika, og det kan se ut til å være en noe høyere andel i nylig innsamlede isolater sammenlignet med de eldre. Det blir interessant å kartlegge dette i mer detalj. Vi må imidlertid se nærmere på dette før vi kan komme med en konklusjon, forteller Even Heir.

Han legger til at situasjonen i Norge i dag er god, men at vi er nødt til å være i forkant og forstå alle ulike påvirkningsfaktorer.

– Vi er ikke isolert fra resten av verden, og vi ser at det dukker opp bakterier med nye resistensegenskaper. Det beste du som privatperson kan gjøre for å hindre videre spredning av eventuelle resistente bakterier, er god kjøkkenhygiene og grundig håndvask etter håndtering av rått kjøtt. Varmebehandling ved temperaturer over 70°C tar knekken på bakteriene på kjøttet. Dette er spesielt viktig å minne om nå i grillsesongen, avslutter Even Heir.

Kontaktpersoner