1 av 3 mener oppdrettsnæringen ikke er forberedt på klimaendringene
Samtidig sier nær sagt alle at oppdrettsnæringen opplever effekter av klimaendringer i dag. Det viser en måling blant deltagerne under klimaworkshopen som ble arrangert hos Nofima rett etter påske. Der deltok 88 personer fra forskning, industri, myndigheter, organisasjoner og finans.
Undersøkelsen var selvsagt ikke representativ for nordmenn generelt. Men resultatet signaliserer en viktig ting:
− Hetebølgen i Arktis som førte til en luseeksplosjon i nord i fjor, ga oss en demonstrasjon på hvor bredt klimaforandringene kan treffe, og den hadde store økonomiske konsekvenser. Slikt kan sette fart på klimaarbeidet som vi har unngått å sette søkelys på i alt for mange år, sier Elisabeth Ytteborg. Hun forsker på fiskehelse i Nofima, og var en av arrangørene.
På klimaworkshopen «Climate action in aquaculture» 24. april fortalte først forskere fra flere institutter hva ny forskning på klimaendringer og fiskeoppdrett viser. I debatten etterpå ble bildet fylt ut av aktører fra finans, forvaltning, industri og konsulentbransjen.
Og selv om forskerne presenterer ny forskning i fora som dette, sier Dag Sletmo i DNB at det er viktig å nå finansfolket i oppdrettsbransjen med klar beskjed:
− Forskere bør justere ordbruken av pedagogiske årsaker. De kan snakke om ustabilitet og hetebølger i stedet for trinnvise endringer, siden finansfolk i oppdrettsbransjen forstår behovet for overkapasitet i tilfelle noe skulle skje. Det handler om risikostyring, sier han. En liten økning i gjennomsnittstemperaturen høres ikke så skummelt ut. Men den økte volatiliteten som følger med høres umiddelbart mye skumlere ut for finansfolk som tenker risiko.
Og mye kan tyde på at næringen ikke er tilstrekkelig klar over risikoen. Fiskeridirektoratet har igangsatt aktivitet for å sikre at klimaendringer blir inkludert i sine vurderinger.
Kunnskapsdelingen må bli bedre
Ingrid A. Johnsen i miljøavdelingen til Fiskeridirektoratet fremhevet at beslutningstakere trenger gode beskrivelser av slik situasjonen er nå, for å ta gode beslutninger om veivalg. Hun erkjente at kunnskapsdeling er viktig:
− Det er også er veldig viktig å si til oss om det er visse endringer eller strategier som ikke bør finne sted.
Apropos kunnskapsdeling: Sletmo snakket om det norske Kreftregisteret som ble etablert i 1952 etter at Sosialdepartementet påla alle leger å melde inn nye krefttilfeller til registeret. Kreftregisterets systematiske innsamling og deling av data med forskere har bidratt til at Norge har fått en forbausende sterk posisjon internasjonalt innen kreftforskning. Han sa at en lignende tilnærming i akvakultursektoren, støttet av myndighetenes krav om å samle inn og rapportere data, kan gi store positive endringer.
Astrid Buran Holan i Scale AQ støtter deling av data for å få på plass bedre varslingssystemer:
− Vi trenger å bli varslet om hetebølger. Hvis næringen i Nord-Norge ble varslet tidlig nok kan det hende det hadde gått bedre med håndteringen av lakselusoppblomstringen i høst, sier hun og føyer til:
− Alle lokaliteter er forskjellige. Oppdrettere bør ha god og oppdatert informasjon om sine lokaliteter og kan ved varsel ta beslutninger for egen del.
Veien videre
Andre momenter som kom fram på workshopen som viktige å ta tak i, var:
- Finansiering for å tette kunnskapshull er nødvendig for å forstå kompleksiteten, spesielt utfordringer knyttet til effekter av klimaendringer på ulike områder med oppdrett, på ulike produksjonsstadier, og effekt på fiskehelse- og velferd.
- Felles prosjekter på tvers av forskning, næringsliv og politikk er nødvendig for å øke samarbeidet og løse tverrsektorielle problemstillinger
- Det er behov for å teste ny teknologi og utvikle den sammen med vitenskap om klimaendringer
Workshopen er en del av et langsiktig samarbeid mellom Nofima og University of Stirling for å akselerere klimatiltak i akvakultur. I år var oppmerksomheten dreid til hva hver enkelt person, selskap, organisasjon og myndighet kan gjøre for å redusere klimaendringer og konsekvensene de har for oppdrett.
− Hvis du ønsker å diskutere mer, har spørsmål, ønsker å dele ideer, ta kontakt med oss. Vi ønsker samarbeid, nye perspektiver og innovative løsninger, og ikke minst ønsker vi klimatiltak i akvakultur velkommen, sier Ytteborg, som sto bak konferansen sammen med kollega Carlo C. Lazado, og Lynne Falconer fra University og Stirling.
I 2026 vil arrangøren holde denne workshopen med European Aquaculture Society (EAS) på Aquaculture Europe 2026 i Ljubljana, Slovenia.
Vil du vite mer om klimaendringer og akvakultur? Hør Elisabeth Ytteborg om klima i Havbrukslære: https://open.spotify.com/episode/00uqwNIbxoYI5FCQUY6L8O
Kontaktpersoner
Temaer
Klimaendringer