Testet ut pelagisk trål for villfangst av torsk

Seniorforsker Gustav Martinsen i er full av lovord om Asbjørn Selsbane og firmaets daglige leder Andreas Hansen: – De er en viktig pådriver, og har deltatt med vesentlige ressurser for å gjennomføre forskningen. 

Selv kommenterer Hansen det på denne måten: 

‒ Jeg tror trålerne de neste fem til ti årene vil utvikle levende fangst enda mer. Tilstanden til fisken når den kommer om bord har mye å si for kvaliteten på fiskeproduktene. All forandring er tungt og kostbart å drive fram. Å ta enheter ut fra kommersielt fiske for å sette de inn på forsøk og testing er utfordrende, men vi har tro på utvikling i næringa og at dette kan bli en ny måte å gjøre ting på.

Ønske fra næringen 

Det er et ønske fra næringen å kunne fange levende torsk mer helårlig, og ikke kun når den har innsig mot land. Årsaken er blant annet at det er krevende og kostbart å holde torsken i merd over flere måneder. Etter vårfisket blir fisken som regel stående i merd gjennom hele sommeren og deler av høsten.

– Vi i rederiet Asbjørn Selsbane AS ønsker å utvikle oss mer på fangstmetoder, og har flere grunner til å teste ut pelagisk trål som mulig redskap for levendefangst av torsk, forteller daglig leder Andreas Hansen.

Økonomi, miljø og fiskevelferd

Både økonomi, fiskevelferd og miljøvern har vært sentrale momenter, i tillegg til mer innovasjon knyttet til fangstredskaper. 

Prosjektet «Pelagisk/semipelagisk trål 2018-2021» startet ut med teorien om at pelagisk trål er mer skånsom mot havbunnen enn den vanlige bunntrålen. I tillegg innebærer bruk av trål kontra snurrevad, mindre plast i havet. Snurrevad har til nå vært den foretrukne metoden for levendefangst, men den krever at det settes ut rundt fire kilometer med tau. Tauene er av plast og slites ned for hvert hal. Trålen har stålvaiere og bidrar dermed ikke på samme måte med tanke på slipp av plast. 

‒ Vi så for oss at vi ved hjelp av trål med vekter og tråldører også kunne få til en mer kontrollert oppstiging av fangsten. Ved bruk av snurrevad er dette vanskeligere. Detaljer underveis i halet avgjør om posen kommer fort opp til overflaten, eller om den synker slik at du kan la fisken hente seg inn igjen i etapper på vei opp, forklarer Hansen.

‒ Hvis det er tett med fisk slik at du kan gjøre korte hal, så skal trålteknologien være like bra og av og til bedre enn snurrevad, mener han. 

‒ Tradisjonell bunntrål dras normalt etter fartøyet mellom to til fem timer før den tas opp, og det er ikke ideelt for levendefangst. Med kortere tauetid vil også trålere kunne fange levende fisk, men det vil påvirke fangsteffektiviteten. Tiden på et snurrevadhal varierer. Ofte samles og fanges fisken i løpet av 30-45 minutter. Kortere fangsttid gir betydelig mindre sliten fisk, som gir bedre overlevelse for levende fangst, forklarer seniorforsker Gustav Martinsen i Nofima.

Tre tokt tilgjengelig

Både Nofima og Havforskningsinstituttet har deltatt i prosjektet sammen med Asbjørn Selsbane AS. Fiskeridirektoratet ga tillatelse til i alt tre tokt i Barentshavet med pelagisk trål. Denne trålen brukes normalt på pelagisk fisk som holder til i de åpne vannmassene, for eksempel sild og makrell.

Det ble gjennomført tre tokt på en uke hver, et i 2018 i Barentshavet, et i 2019 ved Hopen utenfor Svalbard og et i 2021 ved Sørøya og utenfor Nord-Troms. 

‒ Miljømessig ble dette ingen suksess om du regner brukt diesel kontra mengde fangst, sier Olafur Arnar Ingólfsson i Havforskningsinstituttet, som blant annet forsker på fangstredskap. Hans rolle var å kontrollere at størrelsesseleksjon og fangstbegrensning var på plass etter krav fra Fiskeridirektoratet. 

For å få tak i fisken, fikk de etter hvert tillatelse til å gå nærmere land. De forsøkte også å fiske nærmere havbunnen, og tok i bruk semipelagisk trål. Det ble brukt en pelagisk trål med en snurrevad-not. 

Det største trålhalet var på 25 tonn – og dermed langt over det man ønsker å få i levendefiske, mens de fleste var på mellom to og elleve tonn. Fisken i små hal var i veldig god form da den kom opp, mens det var mer dødelighet i det store trålhalet. 

‒ En del av torsken fra de siste døgnene av de to siste toktene, ble levert på Nofimas levendefiskanlegg i Skulgambukt. Her holdt vi den i fire uker, som er tiden den kan holdes før den må fôres. Den hadde litt dødelighet like etter at den kommer inn, men etter to-tre uker var der ingen dødelighet på fangsten. Vårt fokus i prosjektet har vært fangstmetoden, og hvordan dette påvirker fisk og kvalitet, utdyper Martinsen.

Styre tråldørene

Normalt fanger ikke trålere fisken levende, men det er en endring på gang. Mange trålere forsøker nå å få fisken levende opp før de slakter den i egen fabrikk. 

Han har nylig vært på fiskerimessen Danfish i Aalborg, og fikk være med ut med en 15 meters tråler.

‒ Der fikk vi demonstrert hvordan det effektivt gikk an å styre tråldørene fra skipet. Vi kunne posisjonere tråldørene til at de automatisk holdt seg for eksempel 2,5 meter over bunnen, forteller han. 

Veien videre etter egne forskningstokt er ikke gitt ennå.

‒ Selv om det fortsatt er mange spørsmål som står ubesvart og vi ikke har fått bevise teoriene i praksis i store serier, så har jeg fortsatt god tro på dette. Men nybrottsarbeid er tungt og dyrt, og det å drive utvikling krever velvilje fra mange ledd. Både bestemmende myndigheter, forvaltninga og næringa må ønske denne utviklinga, og mye må ligge til rette. I dag er det omdiskutert hvor næringa selv vil fordi den er blitt så fragmentert i båtstørrelser og grupperinger, men feltet er uansett veldig spennende, sier Andreas Hansen.

Kontaktperson