Kan forlenget opphold i ferskvann, før overføring til saltvann, påvirke laksens kapasitet til å omdanne 18:3 n-3 til EPA og DHA? FHF-prosjekt 900770 – delrapport 3

Sammendrag

Det overordnede målet med prosjektet var å bidra til økt kunnskap om hvordan genetisk bakgrunn, miljø (ulike lengde i ferskvann før utsett i sjø) og ulik fettsyreprofil i fôr kan påvirke laksens medfødte evne til å produsere og deponere EPA og DHA. Vi benyttet 4 Høy- og 3 Lav-desaturase familier som gjennomgikk to ulike smoltifiseringsregimer (normalt og utsatt) og ble gitt to ulike fôr med lav (25 %RO) eller høy (90 %RO) innblanding av rapsolje (RO) i fôret. Det ble foretatt fire ulike prøveuttak (før, under og etter smoltifisering). Resultatene viste at regulering av EPA og DHA syntese er kompleks og styres blant annet av faktorer som miljø (lysstyring, overføring til saltvann), genetikk og fôr. Laks som gjennomgikk et utsatt smoltifiseringsregime viste bedre kapasitet til syntese av EPA og DHA, enn laks som fulgte normalt smoltifiseringsregime. Laks som ble seinere smoltifisert viste også høyere DHA nivå i filet enn laks som ble smoltifisert ved et tidligere tidspunkt. Genuttrykk av alle desaturasene ble nedregulert av lysstyring, mens overføring til saltvann oppregulerte 6fad_b og 6fad_c. Lysstyring kan se ut til å hemme enzymaktiviteten av 5 desaturase og stimulere aktiviteten av 6 desaturase. Laks fra de fleste Høy-desaturase gruppene viste i februar-uttaket høyere kapasitet til EPA+DHA syntese enn Lav-desaturase gruppen. Dette viser at familiene som er selektert for høyt genuttrykk av en 6 desaturase (6fad_b), også har bedre kapasitet til EPA+DHA syntese. Høy innblanding av RO i fôret ga større økning av DHA i filet, enn lav innblanding av RO. Gruppen med 90 %RO i fôret hadde også høyere genuttrykk av alle desaturasene, enn gruppen som fikk 25 %RO i fôret. Dette kan skyldes en inhiberende effekt av DHA i fôret på genuttrykk av desaturasene.