Sjømatsystemet – En systembeskrivelse (for å forstå og synliggjøre sjømatens rolle i beredskapen
Elde, Silje; Iversen, Audun; Steinsbø, Silje; Jensen, Helene Skjønhals; Nyrud, Thomas; Dreyer, Bent Magne; Pedersen, Magnar; Pinchasik, Daniel Ruben; Hovi, Inger Beate; Birkemo, Gunn Alice; Hübert, Lily; Berg, Erik
Sammendrag
Norge produserer langt mer sjømat enn det som konsumeres innenlands, og sjømatnæringen
representerer en betydelig ressurs for norsk og europeisk matberedskap. Hvor mye sjømat som kan
gjøres tilgjengelig i en krise, avhenger imidlertid av at funksjonene fra fangst og oppdrett til bearbeiding,
lagring og distribusjon kan opprettholdes eller omstilles. Denne rapporten beskriver det norske
sjømatsystemets oppbygging, aktører og avhengigheter. Rapporten er den første av fire i et FHF
finansiert prosjekt ledet av Nofima, med Forsvarets forskningsinstitutt, Transportøkonomisk institutt og
Havforskningsinstituttet som forskningspartnere.
Arbeidet bygger på en funksjonsbasert systemtilnærming med utgangspunkt i rammeverk for kritiske
samfunnsfunksjoner og infrastruktur. Datagrunnlaget omfatter offentlig statistikk og registerdata,
forsknings- og forvaltningslitteratur og rundt 25 semistrukturerte intervjuer med aktører fra næringen,
leverandører og forvaltningen. På dette grunnlaget er det utviklet et systemkart som viser sentrale
funksjoner og varestrømmer, sjømatspesifikke innsatsfaktorer og avhengigheter til øvrige samfunns
funksjoner. Styring, regulering og kriseledelse inngår som tverrgående forhold. Systembeskrivelsen
viser at fiskeri og oppdrett har ulike forutsetninger for å bidra til matforsyningen. Fiskeriene er avhengig
av bestandenes størrelse og tilgjengelighet, sesong, vær og reguleringer. Oppdrett gir en mer planlagt
produksjon og en betydelig stående biomasse, men er avhengig av løpende tilgang på blant annet fôr,
fiskehelsetjenester og kapasitet for transport og slakting. Begge produksjonssystemer er avhengige av
arbeidskraft, teknisk utstyr og service, kraft, drivstoff, vann, elektronisk kommunikasjon og transport.
Store deler av sjømatssystemet er tilpasset eksport og kontinuerlig vareflyt. Økt innenlands forsyning i
en krise kan derfor kreve endringer i produksjonsformer, bearbeiding, konservering, lagring og
distribusjon. Ferske produkter har korte tidsmarginer, mens fryste, saltede og tørkede produkter gir
andre lagringsmuligheter og stiller ulike krav til energi, innsatsfaktorer og infrastruktur. Intervjuene peker
på både begrensede buffere i enkelte ledd og betydelig fleksibilitet hos deler av næringen. Teknisk
kapasitet er likevel ikke nødvendigvis ledig eller tilgjengelig for beredskapsformål. Sjømatnæringen
disponerer også fartøy, utstyr og kompetanse som kan bidra til beredskap utover matforsyning, blant
annet gjennom transport, lagring og produksjon av ferskvann. Slik bruk krever avklaringer om tekniske
løsninger, ansvar og prioriteringer, og må vurderes opp mot behovet for å opprettholde sjømat
produksjonen.
Rapporten gir et felles kunnskapsgrunnlag for næring og myndigheter og for prosjektets videre analyser
av sårbarhet, logistikk og robusthet i ulike kriser. Systembeskrivelsen synliggjør forutsetningene for å
omsette sjømatnæringens ressurser til faktisk beredskapskapasitet, men tallfester ikke hvor mye mat
systemet kan levere under bestemte krisescenarioer. Dette undersøkes videre i prosjektet som grunnlag
for anbefalinger om styrket matberedskap.
Les publikasjonen her:
Publikasjonsdetaljer
Utgiver : Nofima
Publikasjonstype : Nofimas rapportserie
Antall sider : 87




