Rapport/avhandling  »  Rapport/avhandling

Mørke flekker i laksefilet. Kunnskapsstatus og tiltak for å begrense omfanget

Trenger du hjelp? Kontakt Nofimas bibliotek med dine spørsmål om publikasjoner:
Kjetil Aune

Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Tromsø: Nofima AS 2015 (ISBN 978-82-8296-322-0) 79, p. Nofima rapportserie (34/2015)

Mørkøre, Turid; Larsson, Thomas; Kvellestad, Agnar Ståle; Koppang, Erling Olaf; Åsli, Magnus; Krasnov, Aleksei; Dessen, Jens-Erik; Moreno, Helena Maria; Valen, Elin Christine; Gannestad, Kjellrun Hoås; Gjerde, Bjarne; Taksdal, Torunn; Bæverfjord, Grete; Meng, Yuqiong; Heia, Karsten; Wold, Jens-Petter; Borderias, A.J.; Moghadam, Hooman; Moghadam, Hooman; Romarheim, Odd Helge; Rørvik, Kjell-Arne

Forekomsten av mørke flekker i laksefilet har økt betraktelig senere årene. I dag har hver femte filet slike flekker som i hovedsak er opp til 3 cm i diameter og lokalisert til filetens bukområde. Store ryggflekker har vist en urovekkende økning siden 2012. Forekomsten av flekker er høyere i Sør- og Midt-Norge enn lenger nord i landet. I våre forsøk fant vi de første flekkene tidlig i sjøfasen og deretter en økning i omfang og størrelse mot slakt. Flekkene skyldes en lokal vevsskade med sentutviklende betennelse og varierende mørk pigmentering, bindevevspåleiring, og økt nivå av visse mineraler og mikroorganiser. Betydningen av genetisk bakgrunn, vaksine og slaktehandtering er ikke vesentlig, mens oppdrettsforhold, vaksineringsmetode, laksens helsetilstand og mekaniske skader kan påvirke utviklingen av flekker. For eksempel kan liten smolt ved utsett i sjø ha økt risiko for å utvikle mørke flekker og lavt oksygennivå i sjø kan øke forekomsten. Justert fôrsammensetning før slakt (økt nivå av antioksidanter) kan hemme utvikling, som viser at mørkpigmentering kan begrenses ved å utnytte biokjemisk kunnskap om melaninsyntese og helingsprosesser. Forekomsten av flekker i økologisk laks er generelt lavere enn i konvensjonell laks. I videre forskning er det viktig å identifisere faktorer som fremkaller vevskader og samtidig utvikle tiltak som begrenser pigmentdeponering i skadet vev. Det er viktig å starte i tidlige livsfaser med å forhindre at vevsskader dannes og utvikles til mørke flekker. Ytterligere karakterisering av patologiske forandringer bør foretas og vurderes i forhold til sykdommer som HSMB og CMS. I prosjektet har vi utviklet registreringsrutiner av mørke flekker i industrien. Det nære samarbeidet med filetindustrien og deres leverandører av fisk har gitt pålitelig statistikk og nyttig kunnskap om faktorer som påvirker forekomsten av mørke flekker i kommersiell drift. Videre samhandling mellom forskning og industri er vesentlig for å utvikle tiltak for å begrense forekomsten av mørke flekker.

Relatert innhold

  • Eksterne lenker