Snøkrabbe
Snøkrabbe. Foto: Lidunn Mosaker Boge / Nofima

SnøRest

 Marin bioteknologi  

Prosjektet tar for seg utnyttelse av restråstoff for å sikre et bærekraftig snøkrabbefiske i Barentshavet.

Tidspunkt:1. juli 2015 – 30. april 2019
Finansiering: RFF-Nord
Kontaktperson
Portrettbilde av Ragnhild Dragøy Whitaker

Dette prosjektet ble startet i forbindelse med at snøkrabben var en ny ressurs i Norge og at man forventet enorm økning i fangst og prosessering på kort tid. Veksten var veldig rask, med 18 000 tonn fangstet i toppåret 2015 og 17 000 tonn snøkrabbe omsatt i Norge i 2016. Deretter ble blant annet den russiske delen av smutthullet stengt for norske båter, og tilgang til snøkrabbe ble kraftig redusert.

Fangst av snøkrabbe har stabilisert seg i Norge, og en kvote for snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel har blitt etablert på 4000 tonn per år, med rundt 3000 tonn omsatt i 2017 og 2018. Det er fortsatt betydelige verdier i snøkrabbe. 3000 tonn prosessert snøkrabbe representerer en førstehåndsverdi på 175 millioner NOK, og ca. 30% av krabbene, bi-produktene, kan representere en signifikant verdi.

I dette prosjektet har vi primært fokusert på restråstoff, og særlig undersøkt sesongvariasjoner i snøkrabben med tanke på muligheter rundt produkter fra restråstoff. Dette prosjektet og nærliggende prosjekter har blant annet ført til at det i samarbeid med Kvalvik Bluebio blitt utviklet et proteinpulver som smakstilsetning fra krabberestråstoff og marine oljer.

Bakgrunnen for prosjektet var ved starten av prosjektet beskrevet slik:

Snøkrabbe i Barentshavet er en ny marin ressurs med et økonomisk potensial på størrelse med torsk i Barentshavet. I 2014 ble det landet 3800 tonn snøkrabbe fordelt på 10 båter. Man forventer en rask økning i fiske av snøkrabbe de neste årene, da det anslåes at snøkrabbemengden allerede er ti ganger større enn kongekrabbemengden.

Havforskningsinstituttet har antydet at den fangstbare bestanden av snøkrabbe kan komme opp i 100 000 tonn.

Det meste av fangsten prosesseres i dag om bord på grunn av lang gangavstand fra felt til mottak på land. Ved slakting av snøkrabbe sitter man igjen med et restråstoff på ca. 30 %. Ser man for seg en kommersiell fangst på 100 000 tonn vil restråstoff alene utgjøre 30 000 tonn.

For å få et bærekraftig fiske etter snøkrabbe må man fra begynnelsen i et slikt fiskeri finne løsninger for å ta vare på verdifulle marine proteiner og olje som i dag er blitt en mangelvare globalt.

Nofimas mål med dette prosjektet er å komme opp med løsninger og prosesser for å ta vare på restråstoffet til bruk i ønskede produkter. Dette er et restråstoff som med riktig håndtering kan ha like stor verdi som kjøttet til krabben.

Resultatene fra dette prosjektet sikrer store verdier til næringer i nord, samt reduserer miljømessige utfordringer for lokalmiljøet.

Fangsten har ikke blitt så stor som forventet, og det har til tider vært mangel på snøkrabbe. Likevel har vi undersøkt sesongvariasjoner, forurensing og sammenheng med kjøttfylde for å vurdere muligheter rundt råstoffet og kartlegge om det er deler av sesongen der restråstoffet har høyest verdi og derfor er mer attraktivt å ta vare på.

Les mer om:

Relatert innhold