Målet med prosjektet er å engasjere barneskolebarn i deres nærmiljø og økosystemet i havet. Gjennom prosjektet skal vi la elevene få oppdage at kråkeboller, tang og tare er lokal, næringsrik og lavutslipps mat vi burde spise mer av i fremtiden.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

01. jan 2025

Slutt

30. jun 2026

Finansiert av

Norges forskningsråd

Bakgrunn

Seniorforsker Philip James viser frem et nett fylt av kråkeboller et steinkast unna Tromsø sentrum.
Seniorforsker Philip James viser frem et nett fylt av kråkeboller et steinkast unna Tromsø sentrum. Foto: Amanda Isaksen, Nofima

Tareskogen forsvinner litt og litt, men hvorfor forsvinner den? 

Det er få som vet at tareskogen lagrer livsnødvendig oksygen i likhet med regnskogen. Vi er helt avhengig av tareskogen for å kunne puste og leve.  

Men i store områder langs norskekysten har tareskogen forsvunnet. Igjen står tomme «ørkenområder» hvor det pleide å være tareskog.  

En pigget invasjon 

Nede på havbunnen kan man skimte en del av årsaken til at tareskogen er borte. Der finner vi en art som har overtatt tareskogens områder.  

Områdene hvor det tidligere var tareskog, ligger kråkebollene tett i tett.  

– Kråkebollene spiser tareskogen, og selv om kråkeboller har en naturlig plass i økosystemet har de flere steder tatt over store områder. Det sier seniorforsker Philip James. 

– Når det blir for mange kråkeboller får de ikke nok mat. De hoper seg opp, og hvis vi fanger dem inneholder de lite mat, fordi de ikke har fått spise nok tare, legger James til. 

Nyfanget tare og kråkeboller. Foto: Amanda Isaksen, Nofima

Han understreker at kråkebollene ikke er så slemme som det kanskje høres ut.  

– Men de er et problem når de opptrer i så store mengder, påpeker han.  

Hvorfor dukker det opp så mange kråkeboller som spiser tareskogen?  

– Vi vet ikke med sikkerhet hvorfor, men det finnes ulike teorier.  

En av teoriene er at det har vært en reduksjon av rovfiskarter som torsk og steinbit som har gitt kråkebollene gode forhold. 

En ny generasjon 

James og Bjørnsborg vil gjøre den kommende generasjonen bevisst på betydningen av kråkebollenes glupske appetitt.  

I løpet av prosjektperioden reiser de rundt til barneskoler i Tromsø for å gjøre elevene nysgjerrig på tang, tare, kråkeboller og den skjøre balansen i havets økosystem.  

– Å få besøke elever, og skape engasjement og nysgjerrighet rundt forskningen vi gjør i Nofima er en utrolig gøyal måte å formidle forskning, sier Bjørnsborg.  

Se innslag på NRK Kveldsnytt

Torsdag 7. november 2024 sendte NRK en reportasje om prosjektet.

Se reportasjen i NRKs Nett-TV

Mål

I dette formidlingsprosjektet er målet å dele kunnskap om hvordan vi kan gjenopprette tareskogen og den skjøre balansen mellom tareskog og kråkeboller. Målgruppen for prosjektet er skoleelever i Tromsø-regionen.

Dette gjør vi

  • Lage undervisningsmateriale inkludert quiz, historiefortelling og interaktive øvelser beregnet på 5.klasseelever. 
  • Invitere barneskoleelever i Tromsø til å delta på utflukter langs kysten
  • Invitere til åpen dag i Telegrafbukta i juni 2026

Kontaktpersoner

Secret Link