Nå kan melkebønder raskt få svar på hvor mye fôr av hvilken kvalitet kyrne trenger for å melke optimalt, og når gresset har ideelt næringsinnhold ved slåttetidspunkt.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark   og Georg Mathisen

Les på engelsk

Sensorteknologi erstatter dyre og tidkrevende analyser, og gir bøndene et kraftfullt verktøy for å optimalisere driften.

Fra forskning til fjøs

Nofima-forsker Erik Tengstrand utvikler prediksjonsmodeller som gjør målemetodene enkle å bruke, og pålitelige. For å utvikle presise og solide kalibreringer trenger man kunnskap om råvarene og deres næringssammensetning, men også om statistikk og datamodellering. Dette er kompetanse Nofimas forskere har utviklet gjennom flere tiår, og stadig nye felt innen landbruk og matindustri har nytte av denne kunnskapen.

Presisjonsfôring for økt lønnsomhet

TINE satser på teknologien for å hjelpe melkebønder, og får hjelp av Tengstrand. Sammen bygger de kalibreringene som gir raske og pålitelige svar, som kan brukes til å justere fôringen.

– Bøndene kan bruke analyseresultatene for surfôr til å lage fôringsplaner utfra fôrslagene de har på lager. Disse analysene gjøres stort sett fra september til april og sikrer effektiv fôrbruk, forklarer spesialrådgiver Tilmann Hettasch i Norsk melkeråvare (TINE).

Den tradisjonelle analysemetoden koster ca. 1.000 kroner per prøve, og det tar en til to uker før man har svaret. Den nye metoden og transportlogistikken med melkebilden sikter mot en pris på noen hundrelapper og svar innen et par dager.

Perfekt timing for innhøsting

– Næringsinnholdet i gress varierer gjennom året, og målet med våre predikeringer er å gjøre det enklere for bøndene å vite når næringsinnholdet er optimalt, slik at de kan høste når kvaliteten er som best, forteller Erik Tengstrand.

Men; det er flere faktorer enn årstidsforskjeller som påvirker det ferske gresset. For det første består gresset ikke bare av vanlig gress, det kan være mange forskjellig planter som vokser på åker og eng. I tillegg spiller vær, jord- og solforhold inn.

Dermed finnes det utallige varianter av næringssammensetninger av det ferske gresset. Alle disse faktorene må forskerne ta hensyn til når de bygger sine kalibreringer. Målet er pålitelig informasjon som hjelper bøndene å optimalisere fôring og melkeproduksjon året rundt.

Avansert fargeanalyse

Nofima bruker spektroskopi – en svært avansert fargeanalyse – for å analysere kufôret. Metoden ser på flere tusen farger, mange utenfor det menneskelige øyet kan oppfatte.

– De ulike fargene viser ulike egenskaper, men disse klarer ikke mennesker å se. Her kommer spektroskopiske metoder inn. Mennesker kan se bølgelengder opptil på 700 nanometer, og derfor kan vi ikke se fargene til for eksempel vann, protein, karbohydrater og fett. Disse stoffene får målbar farge ved 1400 nanometer, og ved å analysere spektroskopiske data kan vi skille disse fra hverandre, og kalibrere slik at vi hva som er hva, forklarer Tengstrand. 

Kalibreringen bidrar både til å skille farger som har ulike egenskaper fra hverandre, og identifisere hva de ulike fargene viser. En farge kan vise ulike egenskaper. Dette må kalibreringene også ta hensyn til. Et eksempel: Du kan se at en banan er umoden hvis den er grønn, men det er ikke bare umodne bananer som er grønne. En grønn bil er jo ikke grønn fordi den er umoden.

Målet er pålitelig informasjon som hjelper bøndene å optimalisere fôring og melkeproduksjon året rundt.

– Teknologien og modellene vi utvikler kan effektivisere både fôr- og melkeproduksjonen, gi bøndene bedre kontroll over ressursene sine, og potensielt øke lønnsomheten i en presset næring, avslutter Erik Tengstrand.

Kontaktperson