Riktig fôr halverte dødeligheten
Forskning under naturlig utbrudd av laksesykdommene PD og HSMB i oppdrettsanlegg, viser at dødeligheten kan halveres ved optimal bruk av fôr.
Pankreassykdom (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er to av de mest utbredte og vanlige sykdommene hos norsk oppdrettslaks, og de opptrer ofte samtidig. Årlig koster PD alene norsk oppdrettsnæring over 1 milliard, ifølge estimat fra Havforskningsinstituttet.
Nofima har forskningskonsesjoner hos oppdrettere, hvorav to er samlokalisert med Blom Fiskeoppdrett utenfor Bergen. Der produseres det laks i kommersiell skala. I dette anlegget ble det på forsommeren 2015 påvist smitte av PD og HSMB samtidig, på fisk som var 1,3 kilo og 1,9 kilo. Sykdomsforløpet ble fulgt nøye under det naturlige utbruddet.
Forskerne Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik registrerte at laks som hadde fått magert, proteinrikt forsøksfôr, hadde 4 prosent dødelighet. Laks som fikk et helt vanlig fettrikt fôr, hadde 9 prosent dødelighet. Det magre, proteinrike fôret ga både høyere fôrinntak og vekst, samtidig som det ga lavere akutt dødelighet som direkte følge av sykdomsutbruddet.
Statistikken viser også at det var lavere dødelighet på stor fisk, og på fisk som var mindre stresset under håndtering. Stress, størrelse på fisken og diett forklarer 99 prosent av variasjonen i akutt dødelighet. Hvilke mekanismer konkret som gir denne effekten på overlevelse, kan ikke forskerne si ennå. Men hva kan disse resultatene brukes til?
– PD og HSMB har tendens til å bryte ut vår og høst. Både før, under og etter utbrudd kan det være en fordel å kjøre dietter med relativt høyt proteininnhold i forhold til fett, for å beholde god vekst og minimere dødelighet. Samtidig bør fisken være størst mulig i disse kritiske periodene, sier Dessen.
Forskningskonsesjonene som Nofima har hos tre norske oppdrettsselskap i Sør-, Midt- og Nord-Norge, er uvurderlige verktøy for å kunne gjøre næringsnyttig forskning. Samtidig kan Dessen og Rørvik bringe med seg kunnskap fra forskningen i Nofima til oppdretter, og bidra til bedre og kostnadseffektiv produksjon.
Kontaktperson
Forskningsområder