Resistent fisk beskytter annen fisk mot IPN og AGD
Fiskesykdommene IPN og AGD har forårsaket store tap for den norske oppdrettsnæringen. Nå viser avlsforskning fra Nofima at fisk med økt resistens mot disse sykdommene også gir lavere dødelighet for annen fisk i anlegget.
Å forbedre den genetiske resistensen til oppdrettsfisk mot noen av de mest problematiske smittsomme sykdommene, som blant annet Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) og amøbegjellesykdom (AGD), kan få store positive økonomiske konsekvenser for lakseoppdretterne og gi oppdrettsfisken bedre helse.
Nå har forskere ved Nofima sett nærmere på hvordan fisk med økt resistens påvirker spredning av IPN og AGD hos fisk de går sammen med.
Gir store tap
Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en virussykdom som først og fremst er knyttet til oppdrett av laksefisk. IPN er globalt utbredt og et stort problem i norske lakse- og regnbueørretoppdrett hvor den kan forårsake høy dødelighet. Sykdommen er også utbredt i andre fiskearter.
IPN-viruset er svært motstandsdyktig både mot lav pH og høy temperatur, og kan derfor overleve utenfor verten i lang tid.
Amøbegjellesykdom (amoebic gill disease/ AGD) ble først påvist i norsk lakseoppdrett i 2006. Siden 2012 har den forårsaket betydelige tap. AGD skyldes en parasittisk amøbe som kan overleve i sedimenter og i utstyr i tilknytning til fiskeproduksjon i mange dager. Dette betyr at amøbene kan spres over lange avstander og kan bli spredt gjennom flytting av infisert fisk og utstyr, vandrende infisert fisk eller andre smittebærende organismer.
Gode resultater i forsøk
‒ Vi ville finne ut om fisk med økt resistens mot IPN eller AGD er mindre effektive smittespredere for disse sykdommene enn fisk som er mer mottagelige, sier Solomon Antwi Boison, forsker ved Nofima i Ås.
‒ Når det gjelder IPN gjorde vi et forsøk med avkom etter laks med ulik resistens. Studien viste at IPN-infisert fisk (smittespredere) med høy resistens i langt mindre grad førte til dødelighet hos IPN-mottakelig fisk enn smittespredere med middels og lav resistens mot IPN, men at de tre ulike typer smittespredere førte til ubetydelig dødelighet hos fisk med høy IPN-resistens, opplyser forskeren.
‒ Det disse resultatene viser er at dødeligheten i en populasjon fisk med ulik resistens mot IPN, vil være bestemt av andelen fisk med høy, middels og lav resistens. Det er derfor viktig å gjøre et utvalg for økt resistens mot IPN i avlsarbeidet, noe som over tid vil redusere dødeligheten forårsaket av IPN, påpeker Boison.
AGD – en ny utfordring
AGD var inntil for få år siden mest kjent fra Australia og New Zealand, men har i de siste årene også gitt store tap i lakseproduserende land som Norge og Skottland, sier Boison.
‒ Vi trodde denne amøben likte seg best i varmere vann og ikke ville spre seg i våre farvann, men i varme somre ser vi at denne sykdommen også dukker opp i Norge.
Ifølge Nofima-forskeren ble det også her valgt ut en gruppe med høy resistens og en med mindre resistens.
‒ Disse to gruppene ble også blandet med en gruppe fisk med ukjent resistensnivå. Også her ble resultatet mindre smittespredning og lavere dødelighet når mer resistent fisk ble brukt som smittespredere.
Oppmuntrende
For næringa betyr forskningsresultatene at seleksjon for fisk med økt IPN- og AGD-resistens over tid vil gi redusert dødelighet. En fisk med økt resistens beskytter ikke bare den aktuelle resistente fisken, men også annen fisk i nærheten.
‒ Dette er et oppmuntrende eksempel på hvordan avlsarbeidet har direkte effekt på smittespredning og sykdomsutbrudd. Dataene fra dette forsøket skal nå analyseres videre med mer avanserte epidemiologiske modeller, legger han til.
Forskningen som her presenteres er deler av et internt forskningsprosjekt i Nofima og der vi har brukt fisk fra SalmoBreed sin avlskjerne.
