Mange matvarer har rom for lengre holdbarhet
Norske matprodusenter setter ofte kortere holdbarhet enn nødvendig. Årsaken er usikkerhet om regelverk og lagringstemperaturer. Tydeligere veiledning kan bidra til bedre ressursutnyttelse og mindre matsvinn.
Kort oppsummert
- Mattrygghet veier tyngst, men sensorisk kvalitet, altså smak, lukt og utseende, avgjør ofte den nøyaktige datoen. Dette gjelder uansett om varen er merket «siste forbruksdag» eller «best før».
- Uklare grenseverdier for bakterier og mangel på gode sensoriske metoder skaper usikkerhet. Kombinert med usikker temperatur under transport og i butikk gjør dette at flere bedrifter setter kortere dato enn nødvendig.
- Regelverket gir sannsynligvis større fleksibilitet enn produsentene bruker i dag. Mer konkret veiledning kan gi produsentene større trygghet når de fastsetter holdbarheten.
I en studie har fagfolk sett på hvordan norske matprodusenter setter holdbarhetsdato på kjølevarer. Studien ble initiert av Matvett og ledet av Nofima. Funnene viser at reglene kan gi mer fleksibilitet enn produsentene bruker i dag. Klarere veiledning, sikrere sensoriske metoder og tydeligere mikrobiologiske grenseverdier kan gi produsentene trygghet til å bruke handlingsrommet reglene gir. Dermed kan produsentene forlenge holdbarhetsdatoen der det er faglig forsvarlig.
Legger inn ekstra sikkerhetsmarginer
– Vår kartlegging viser at mattrygghet alltid danner yttergrensen, men produsentenes vurdering av smak, lukt og utseende ofte avgjør den endelige holdbarhetsdatoen. Hele 87 prosent av bedriftene oppga sensorisk kvalitet som en viktig faktor for holdbarhetens lengde på produkter merket med siste forbruksdag, forteller seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima. Det er hun som har ledet studien.
Hun legger til at produsentene ofte er usikre på forhold de ikke selv kontrollerer. Det kan være temperaturen i butikkhyllen eller kvaliteten på råvarene som kommer inn. Sammen med et behov for sikrere metoder gjør dette at datoen på pakken settes kortere enn nødvendig.
For produkter merket med siste forbruksdag og med holdbarhet på 10 til 30 dager, oppga de fleste produsentene en ekstra sikkerhetsbuffer på 1 til 3 dager. For «best før»-produkter var bufferen ofte enda lengre, opptil sju dager eller mer. Denne ekstra marginen er nettopp det som kan gjøre trygg mat til matsvinn.
Etterlyser mer praktisk veiledning
Rapporten viser at handlingsrommet i regelverket ikke brukes fullt ut. Holdbarhetsfastsettelse brukes i dag sjelden som et spesifikt tiltak mot matsvinn. Sammenlignet med Sverige og Danmark er den skriftlige veiledningen fra norske myndigheter mindre konkret og mindre omfattende. Produsentene etterlyser bedre beslutningsstøtte når de skal fastsette holdbarhetstid og velge mellom best før og siste forbruksdag.
– En mer samlet og praktisk veiledning kan gi produsentene tryggheten de trenger for å utnytte handlingsrommet bedre. Nå ønsker vi å gå videre og finne svar på nøyaktig hvor mye mat som kan reddes. Det krever standardiserte metoder, klare grenseverdier og bedre beslutningsstøtte for produsentene. Målet er å omsette funnene i konkrete, målbare kutt i matsvinnet, avslutter Hansen.
Vitenskapelig metode
- Studien er en kartleggingsstudie. Den kombinerer en spørreundersøkelse, kvalitative dybdeintervjuer og en sammenligning av offentlig veiledning i Norge, Sverige og Danmark.
- Fagfolkene sendte en nettbasert spørreundersøkelse til 36 norske matbedrifter. Elleve av dem ble senere fulgt opp med digitale dybdeintervjuer. Intervjuene ble tatt opp og bearbeidet ved hjelp av tematisk analyse. Fagfolkene sammenlignet skriftlig veiledning fra Mattilsynet med veiledning fra svenske og danske myndigheter. De supplerte dette med korte samtaler med ansatte i alle tre tilsyn.
- Fagfolkene valgte denne kombinasjonen fordi spørreundersøkelsen viser omfanget av utfordringen, mens intervjuene forklarer hvorfor produsentene handler som de gjør. Metoden gir god innsikt i praksis og holdninger i næringen, men er ikke egnet til å tallfeste hvor mye mat som faktisk kan spares. Prosjektet er dessuten et forprosjekt med et begrenset antall deltakere. Resultatene gir derfor en retning, ikke et fullstendig kart over norsk matindustri.
Fakta om forskningen
Rapporten er en del av forprosjektet FastHold, «Fastsettelse av holdbarhet og betydning for matsvinn», finansiert at Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
Prosjektet pågikk fra januar 2025 til juni 2026. Foruten Nofima deltok NIBIO og Matvett i arbeidet. Referansegruppen bestod av Mattilsynet og NHO Mat og Drikke.
Forskningsrapport
Kontaktperson
Forskningsområder
Holdbarhet og mattrygghet
Temaer
Matsvinn