Nofimas fagfolk har sammen med NUAS Technology testet og funnet at deres kompakte hydrolyseanlegg egner seg godt for produksjon av proteinhydrolysat, altså et proteinpulver, fra kyllingrestråstoff. Det øker bruksmulighetene til anlegget, som tidligere kun har blitt brukt på restråstoff fra fisk.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

Prosjektet har vært støttet av Regionalt forskingsfond Trøndelag, mens Ytterøy Kylling har bidratt med restråstoff og kompetanse.

– Teknologien gir matprodusenter mulighet til å utnytte råvarer bedre, redusere matsvinn og skape verdifulle produkter. Det er viktig å bruke hele dyret eller hele fisken, og stadig flere er opptatt av å utnytte det som er igjen, for eksempel skrog og skinn, etter at de mest verdifulle stykningsdelene er tatt ut. Dette kalles restråstoff. Når restråstoff fra kylling og fisk foredles til proteinpulver, får vi produkter som inneholder mange nyttige næringsstoffer, understreker seniorforsker Ingrid Måge i Nofima

Innovativ teknologi for restråstoffutnyttelse

Hydrolyseanlegget som NUAS Technology har utviklet og patentert, får plass i containere og har et fotavtrykk på kun 100 kvadratmeter. Hydrolyseprosessen er skånsom og energieffektiv, og det er enkelt å justere temperatur og andre parametere for å oppnå den produktkvaliteten man ønsker.

NUAS har tidligere produsert proteinpulver av marint restråstoff i anlegget. Nå har de fått kartlagt at anlegget også egner til foredling av kyllingrestråstoff. Målet er å utvikle ingredienser til både humant konsum og dyremat. I dyrematmarkedet som gjerne kalles petfood, er betalingsvilligheten høy for produkter med høy kvalitet.

Hydrolyseplattform – en nøkkel til effektiv utnyttelse av restråstoff

Nofima har over en periode på mer enn ti år utviklet en plattform for karakterisering av proteinhydrolysater. Plattformen består av avanserte analyseinstrumenter basert på spektroskopi og kromatografi, og en database med målinger av over 2000 ulike hydrolysater.

Denne plattformen har vært avgjørende for å teste og optimalisere bruken av hydrolyseanlegget til Nuas Technology, ved å måle kvaliteten på hydrolysatene og sammenligne dem mot tilsvarende produkter i databasen. Dette gjør det mulig å identifisere optimal bruk av enzym og prosessinnstillinger for hvert enkelt råstoff.

– Våre tester viste at kyllingrestråstoffet ga både høyt utbytte og hydrolysegrad, noe som bekrefter at teknologien har stort potensial for effektiv utnyttelse av restråstoff, forklarer Måge.

10.000 tonn restråstoff per år

Hydrolyseanlegget har kapasitet til å foredle 10.000 tonn restråstoff per år, med mulighet for oppskalering til hele 80.000 tonn. Dette gir fleksibilitet både for små og store matprodusenter.

– Vi ser to hovedmodeller for videre bruk av teknologien: Mobile anlegg som kan flyttes mellom produsenter med mindre mengder restråstoff, eller integrerte løsninger der større matprodusenter installerer teknologien direkte i sine foredlingsanlegg, sier Frode Blålid i NUAS Technology.

Fakta om forskningen

Prosjektet er finansiert av Regionalt forskingsfond (RFF) Trøndelag. Samarbeidet mellom NUAS Technology og Nofima om hydrolyseanlegget fortsetter nå videre i det nystartede samarbeidsprosjektet Flexbio. Dette er et fireårig samarbeidsprosjekt finansiert av Forskningsmidler for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Målet med FlexBio er å utvikle fleksible bioraffineriløsninger hvor lokal norske biomasse fra matproduksjon kan foredles til fôr og andre ingredienser.