På to år har den norske eksporten av knekkebrød mer enn tredoblet seg, fra i underkant av 20 millioner i 2014 til ca. 65 millioner i 2016. Det kan forventes en ytterligere dobling i 2017.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

Les på engelsk

Stipendiat Sveinung Grimsby i Nofima studerer innovasjon i norsk cerealbransje og ser blant annet på hva som er bakgrunnen til denne suksessen.

Salget av norske knekkebrød har økt betraktelig også i Norge, og det er de mer påkostede eksklusive variantene som har opplevd økt etterspørsel. Det er verdt å merke seg at verdiskapingen for denne typen knekkebrød er høyere enn for ordinære knekkebrød. Mens verdien i det norske knekkebrødsalget er doblet har volumet bare økt med en fjerdedel.

– Økt betalingsvillighet for en vare samt eksport av et norsk landbruksprodukt er god indikatorer for innovasjon, sier Sveinung Grimsby.

Før 2012 var det nesten ingen norske knekkebrød i butikk

Det er interessant å se hva som ligger bak denne suksessen. Det er sikkert flere grunner, men like fullt er det verdt å ha i mente at det før 2012 ikke ble produsert knekkebrød i industriell skala i Norge. Enkelte håndverks bakerier solgte varianter av den nye typen knekkebrød og det var mange diskusjoner i sosiale medier med private oppskrifter i langpanne, også i 2011.

2011 var også året prosjektet Åpen Innovasjon Cereal ble avsluttet. Hensikten med prosjektet var å komme opp med ny innsikt, nye ideer og å utforske bransjens muligheter. 17 ideer ble presentert for bransjen. En av dem var sprøbrød – en luksuriøs utgave av knekkebrødet.

Nå seks år etter at resultatene ble delt, ser vi at flere av ideene har blitt til produktkategorier, knekkebrødet er den desidert største.

Hva skal til for lykkes med åpen innovasjon?

– Jeg har sett på om det finnes noen mønstre for hvordan bedrifter utvikler nye produkter og tjenester. Om det finnes noen sammenheng mellom suksess og hvor åpne og samhandlingsorienterte bedriftene er i sine innovasjonsprosesser, forteller Sveinung Grimsby.

Grimsbys forskning viser at bedriftene samhandler og er mer åpne i praksis enn de ofte er klar over selv, og dette er positivt for innovasjonen. Det er likevel noen faktorer som må være på plass for å få bedriftene til å åpne opp.

Selskapene må ha gjensidig tillit til hverandre og bedriftene bør være omtrent like store. Det er også en klar fordel at de ikke konkurrerer om de samme kundene.

Sunt knekkebrød som ikke smuler

Et annet funn fra forskning er at jo nærmere bedriftene kommer lansering av nye produkter eller forretningsmodeller, desto mer lukket blir innovasjonen. Dette er naturlig, for et viktig mål med innovasjon er å oppnå konkurransefordeler, og med produkter som er relativt enkle å kopiere, er det viktig å være tidlig ute.

Innsikten om knekkebrød, som hele bransjen fikk tilgang til i 2012, var at knekkebrød ikke spises i bilen fordi det blir ubehagelig med smuler i setet og at økt helsefokus kan gi knekkebrød en fordel som et mellommåltid. Basert på dette har flere produsenter lykkes med å ta frem knekkebrød som verken smuler og som er et sunt smakfullt alternativ i kategorien mellommåltider.

– Lærdommen er altså at man får til bedre innovasjon gjennom åpenhet og samhandlingen, og det vil være viktig for hele matnæringen å lære hvordan de kan organisere innovasjon mer effektivt i fremtiden, avslutter Sveinung Grimsby.

Fakta om Åpen innovasjon i norsk cerealbransjen

Prosjektet, som pågikk fra 2010 – 2011, ble finansiert av fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Deltakerne kom fra hele verdikjeden for korn samt fra myndighetene. Nofima var prosjektleder.

Kontaktperson

Forskningsområder

Innovasjonsforskning

Temaer

Korn