Holder trålfangsten levende i filetfabrikken

– Ved å holde fisken levende noen timer om bord, slakter du den kontrollert ut. Resultatet blir veldig bra. Trålfanget fisk begynner i kvalitet å likne den som er fanget med line, forklarer forsker Stein Harris Olsen i Nofima om bakgrunnen for prosjektet han jobber med.

– Gjør du et 20 tonns hal vil mesteparten av fangsten være død innen en halv time. Det er på ingen måte mulig å slakte så store fangster innen denne halvtimen er gått, sier forskeren.

Ved å mellomlagre fangsten i en spesialdesignet tank på produksjonsdekket til MS «J Bergvoll», og hele tiden gi fisken tilførsel av nytt og oksygenrikt vann, klarte forskerne å holde fisken levende i seks timer mens mannskapet jobbet med å slakte unna trålhalet. Under levendelagring får fiskerne bedre tid på seg, slik at de rekker å få bløgge fangsten, og sikrer god utblødning. Tråleren kan dermed levere større mengder fisk av prima kvalitet.

Ti prosent dødelighet i tanken

– Dødeligheten i tanken var på mellom fem og 20 prosent på de ulike halene. I gjennomsnitt havnet vi ut med en dødelighet på ti prosent, opplyser Olsen.

Nofima-forskeren har gjort sine forsøk med levende mellomlagring i samarbeid med fiskerikonsernet Nergård Havfiske og utstyrsprodusenten Optimar. Nergård har installert levendelagringstanken på en av sine trålere, mens Optimar har designet selve tanken og levert teknologien bak. Selve forskningsprosjektet, kalt OPTIPRO-3, er finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond.  Fisket har foregått i månedsskiftet oktober-november, nordøst for Svalbard og i Smutthullet.

– Jeg hadde forventet at alt skulle fungere, fordi testene på land har vært så lovende, men er overrasket over at dødeligheten ble så lav, oppsummerer Olsen.

Noe av årsaken til den lave dødeligheten tilskriver han at vannet er så kaldt i Barentshavet på denne tiden av året. Da trenger fisken mindre oksygen og har et mye langsommere stoffskifte. Den andre årsaken er at forskerne kunne kjøre store mengder vann inn i den spesialdesignede tanken, og hele tiden holde et høyt oksygennivå i vannet.

– Vi har gjort en del forsøk i varmere sjø, og da hatt større sprik på overlevelsen. Fiskens oksygenbehov øker med varmere temperatur. De arktiske artene er tilpasset et liv i et kaldt og oksygenrikt miljø. Jo varmere vannet blir, jo større behov har de for oksygen.

Det er kjent at man ikke bør gå under 7 milligram oksygen per liter vann, for da kan utmattet fisk få problemer med å ta opp oksygen.

– Under uttestingen med 2100 kg torsk i tanken, klarte vi å holde en jevn oksygenmetning på over 85 prosent med vannmengden vi hadde tilgengelig, som var på mellom 500 og 600 liter vann i minuttet inn i tanken.

Om fisket hadde vært gjort om sommeren anslår Olsen at de ville hatt behov for dobbelt så stor vannmengde for å holde oksygenmetningen i tanken god nok.

Restitusjon

Det det hele handler om er å la fisken restituere etter tauing og trålhal. Den fysiske belastningen fisken utsettes for under tråling gjør at den blir utslitt, og det samler seg melkesyre i fiskemuskelen. Fisken må dermed få tilgang på oksygenrikt blod for å bryte ned og transportere bort melkesyra. I levendelagringstanken kommer fisken til hektene igjen, og slik forbedres kvaliteten på sluttproduktet.

– Torsken sto ganske spredt og i gjennomsnitt gjorde vi tauinger av trålen i fem timer ved hvert hal. Halene varierte mellom noen få hundre kilo og opp til ti tonn.

Forskeren fikk deretter mellom 500 og 2100 kilo fisk over i levendelagringstanken ved hvert hal.

– Vi gjorde de samme forsøkene med hyse. Der var overlevingsgraden betydelig lavere. Hyse tåler mindre enn torsk, og kombinert med at tauingene var så lange ble ikke resultatet her spesielt bra.

Likevel mener forskeren at korte tauinger og begrenset størrelse på hvert hal, kan gi betydelig bedre resultater også for hyse.

– Vi fikk også en del bifangst som steinbit og blåkveite. Også disse to artene kom seg fort til hektene inne i tanken, melder forskeren.

Oppstrøm i tanken

Vanntanken er designet etter oppstrømsprinsippet. Den lar friskt vann strømme i store mengder opp fra bunnen av tanken. Slik renses hele tiden avfallsstoffene opp og ut. Denne tanken rommet 4500 liter og drøyt 2000 kilo fisk.

– Optimar og Nergård må selv vurdere hvordan de vil bruke disse resultatene, men på nybygg av båter kan man planlegge for slike tanker på produksjonsdekket, og designe vanninntak slik at hver av dem kan få inn tilstrekkelig med vann for å holde fangsten levende fram til hele fangsten er slaktet.

Ideen er at tankene skal stå i etasjer, med «svanehals» som fisken skal pumpes ut gjennom. Fisken skal deretter gjennom en strømbedøver og til en bløggerobot. Deretter skal den gå videre til utblødning og sløying. Hver tank skal kunne tømmes og slaktes i løpet av ti minutter.

Tanken som ble brukt i forsøket på MS «J Bergvoll» er en prototype, og ble plassert på tråldekket. Under forsøkene måtte fisken håves over i levendetanken. I tillegg var det kun vannet fra brannhydrantene som var tilgjengelig for å forsyne levendetanken med vann. Ved installasjon av levendefisktanker om bord på eventuelle fartøy, må fisken sendes inn på tankene, enten via transportbånd eller i rør. Det må også være tilstrekkelig med pumpekapasitet for å kunne holde fisken i live fram til slakting.

I god form etter 12 timer

– Men forsøket viser altså at dette fungerer, så spørsmålet framover blir jo om det vil lønne seg å levere mer fisk av bedre kvalitet. Selve produksjonen blir trolig litt dyrere enn normalt i alle fall hva angår anskaffelse, men på sikt kan man kanskje redusere antall ansatte i fabrikken.

På tidligere forskningstokt med «J Bergvoll» i regi av prosjektet CRISP, har Olsen gjort forsøk med å holde torsk levende i tank i hele 12 timer.

– Torsken er nysgjerrig fisk, så etter 12 timer kom den opp og tittet ut av inspeksjonsvinduet på tanken. Har du god nok tilførsel av vann tror jeg du kan få god overlevelse i mer enn seks timer, i alle fall hva angår torsk, sier Olsen.

OPTIPRO-3 prosjektet er tilknyttet Senteret for forskningsdrevet innovasjon innen bærekraftig fiskeri (CRISP). Målet er at forskningen som kommer fram skal munne ut i nybygg av trålere. Dette er første gang en mellomlagringstank av denne typen er testet ut under reelt fiske.

Kontaktperson