Dagens matemballasje er trygg
Mange er skeptiske til om kjemikaler fra emballasjen kan komme over i og forurense maten. Fagfolk i Nofima og Norner har sammen med industripartnere gjennomført omfattende undersøkelser ved mye strengere testbetingelser enn normalt. Disse viser at matemballasjen som ble testet helt trygg.
Som leder av Emballasjekonvensjonen får Isabell Lien i Nofima stadig spørsmål om regelverket for matemballasje, og opplever at mange fortsatt er bekymret for om emballasje, spesielt plast, kan overføre helsefarlige stoffer til maten. Dette til tross for at regelverket er endret og blitt strengere. Målet med de omfattende analysene, som nå er gjennomført, er å få svar på hvorvidt det finnes faktabasert grunnlag for bekymringen.
Ingen farlige stoffer går over i maten
Isabell har, sammen med kollegaer i Nofima og fagfolk i Norner undersøkt om kjemikaler som finnes i matemballasje kan komme over i maten. Dette kalles gjerne for migrasjon. De har kontrollert emballasje og produksjonsutstyr ved ulike temperaturer, lagringsforhold og tidsrom.
Isbokser i mikrobølgeovn?
Enkelte matvarer blir varmet opp i emballasjen, og forskerne har derfor testet nettopp å bruke mikrobølgeovnen til å varme opp mat i plastbokser. Resultatene fra disse testene var de samme som øvrige tester. Ingen tvilsom migrasjon fra boksen går over i maten.
– De mest brukte typer plast i emballasje er PP, PE, PS og PET. I Isbokser brukes PP eller PE som vi har undersøkt og vil være trygge, sier Isabell Lien.
Viktig å måle det som skal måles, det vil si migrasjon
Migrasjon handler om stoffer som går FRA plasten over TIL maten. Når man skal måle om emballasjen er trygg å bruke til maten, må man altså måle om stoffer går over til maten, ikke om stoffer finnes i selve matemballasjen.
– Vi ser at noen misforstår dette når de skal undersøke om emballasjen kan utgjøre en helsefare. På samme måte som at fargestoffer i klær ikke smitter over på huden vår, så smitter heller ikke stoffer i emballasjen over til maten for emballasjen vi har undersøkt, påpeker Ole Jan Myhre.
Dessuten må migrasjonsmåling utføres i henhold til godkjente teststandarder for kunne sammenligne resultater med krav, og vite om maten er trygg.
Cocktaileffekten er en annen faktor flere bekymrer seg for, altså at man er redd for at summen av alle kjemikaler kan være skadelige selv om nivåene hver for seg er lave. Dette er en forståelig bekymring, men undersøkelsene viser at dagens matemballasje ikke overfører farlige stoffer til maten.
En siste kommentar er likevel på sin plass.
– Det er viktig å være oppmerksom på migrasjonsproblemet når nye emballasjematerialer tas i bruk. Vi har for eksempel ikke sett på hva som skjer ved bruk av nye fibermaterialer, nye resirkulerbare plasttyper, bioplast eller resirkulerte materialer, avslutter Isabel Lien.
Fakta om forskningen
Forskningen er gjennomført i innovasjonsprosjektet TREMM – Trygg Emballering, Mat og Migrasjon, og finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter. I dette prosjektet har man vektlagt å vurdere eventuell migrasjon fra sammensatte materialer, trykkfarger og maskindeler, samt cocktaileffekten.
TREMM er en oppfølging av prosjektet KIM (Kjemikalier i Matemballasje) der man hovedsakelig undersøkte migrasjon fra hovedmaterialet i emballasjen, for det meste plast. I KIM fant man at emballasjetyper som brukes til mat er trygge. Nå har man også undersøkt limet, trykkfargen og fargene, ikke bare selve plasten eller hovedmaterialet.
Prosjektet eies av BEWI Tommen Gram og Norner er faglig ansvarlig. I tillegg deltar Nofima som forskningspartner. Følgende bedrifter deltar med ressurser: BEWI Tommen Gram, Orkla Foods Norge, Hoff, Elopak og SCG Chemicals.
Kontaktperson
Forskningsområder
Emballasjeløsninger
Temaer
Emballasjematerialer
Prosjekter