Bedre samarbeid med nye verktøy i kystforvaltningen
Usikkerhet og uenighet om kilder til miljøpåvirkning er en utfordring for samarbeid om forvaltning av kystsonen. Nye analyseverktøy kan endre dette og gi bedre forvaltning
Kort oppsummert
- Det er svært ulik kvalitet på analysene av spredning av utslipp i kystsonen.
- Forvaltningen skal være helhetlig, men oppleves som fragmentert.
- Det er uenighet mellom Fiskeridirektoratet og Statsforvalterens miljøavdeling om hvilken påvirkningsgrad oppdrett skal ha. Fiskeridirektoratet mener at «liten påvirkning» er riktig beskrivelse, mens miljøavdelingen mener «middels påvirkning» er mer korrekt.
- Verktøyene vil ikke kunne løse utfordringene med fragmentert forvaltning. Bedre samarbeid krever også endringer i regelverk, kultur og holdninger.
- Det mangler også grunnleggende kunnskap om hvordan påvirkningsfaktorer virker på økosystemer. Dette er kunnskap som er nødvendig å ha for at verktøyene skal kunne gi gode resultater.
Forskerne kan etter intervju med en rekke sektormyndigheter slå fast at manglende forståelse av hvordan ulike utslipp påvirker sårbare naturtyper gjør samarbeid vanskelig i kystforvaltningen.
– Det gjør det vanskelig å vurdere påvirkningen fra ulike sektorer, hvem som har ansvar og bør sette inn tiltak, sier Nofima-forsker Eirik Mikkelsen.
De nye analyseverktøyene, er utviklet i prosjektet MetoMilo. Navnet står for «Metodikk for vurdering av miljøpåvirkning fra havbruk sett i forhold til andre påvirkningskilder på områdenivå».
– MetoMilo-verktøyene kan bidra til å vurdere samlet påvirkning, identifisere kilder og analysere spredning av utslipp, sier Mikkelsen.
Må være enkle å bruke
Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA), som leder prosjektet. Nofimas seniorforsker har ledet arbeidet med hvordan verktøyene kan inkluderes i forvaltningen og hvordan kunnskap fra de kan påvirke forvaltningen, inkludert samspillet mellom ulike etater.
Han slår fast at verktøyene må være enkle å bruke og at det må følge med ressurser til å ta dem i bruk.
– Et verktøy bidrar til bedre oversikt over kilder til påvirkning i et område og til samlet påvirkning på miljøet. Det andre som er vurdert, er om analyser av forekomster av ulike sporstoffer i miljøet kan gi sikrere kunnskap om hvem og hvilken sektor som kan være kilde til miljøpåvirkning, forklarer Eirik Mikkelsen. Her var det særlig sett på kommunalt avløp, jordbruk, fiskeforedling og skipsfart, i tillegg til fiskeoppdrett.
Mange ulike regimer og sektormyndigheter er involvert i forvaltningen av miljøpåvirkning lang kysten.
– Vannforvaltning etter vannforskriften, kystsoneplanlegging, og akvakulturforvaltning, for å nevne noen, sier Mikkelsen.
Vannforvaltningen er ment å koordinere de ulike myndighetene. Målet er god miljøtilstand.
– Tidligere forskning har imidlertid vist at det er utfordringer med dette, og noen av dem skyldes mangler ved kunnskapsgrunnlaget, slår Mikkelsen fast.
Bedre vurdere samlet påvirkning
I MetoMilo-prosjektet testes og utvikles verktøy for blant annet å bedre vurdere samlet påvirkning og å bestemme hvem og hvilken sektor som kan være kilde til miljøpåvirkning.
– Et viktig poeng for MetoMilo er at ulike menneskelige aktiviteter, fra ulike sektorer, kan gi opphav til de samme eller svært like påvirkningsfaktorer. Sånn kan det være vanskelig å avgjøre hvilken sektor eller aktivitet som er kilde og dermed hvordan man skal redusere påvirkningen, sier Mikkelsen.
Er det for eksempel oppdrett, landbruk eller kommunalt avløp som er kilden for en type forurensing?
– Vi har hatt gruppeintervjuer med personer fra ulike forvaltningsorganer for å finne ut hvordan verktøy av denne typen kan brukes i og eventuelt påvirke forvaltningen. Særlig hvordan de kan påvirke samspillet mellom sektorforvaltningene, forklarer forskeren.
Så langt har forskerne funnet en rekke kunnskapsmangler.
– Noen av disse kan trolig løses med verktøyene, og kan få betydning for sektordynamikken. Vi avdekker og diskuterer også andre utfordringer for vannforvaltningen og sektorsamarbeid, og for praktisk bruk av verktøyene, sier Eirik Mikkelsen.
Vitenskapelig metode
- Gruppeintervjuer:
Det ble gjennomført fire gruppeintervjuer med personer fra ulike forvaltningsinstitusjoner i alle fylker og regioner fra Finnmark til Rogaland: Fylkeskommunenes akvakulturforvaltning, Statsforvalterens miljøavdeling, vannområdekoordinatorer og vannregionkoordinatorer. - Presentasjon av verktøy og scenarioer:
Deltakerne fikk først en kortfattet gjennomgang av MetoMilo-verktøyene, deretter ble de presentert for tre ulike forvaltningsscenarioer:
1) et nylig oppdaget miljøproblem
2) en søknad om ny forurensende aktivitet
3) en prosess med å lage ny vannforvaltningsplan. Scenarioene var basert på et tenkt fjord-/kystområde med ulike aktiviteter og naturtyper. - Tematisk analyse av datamaterialet:
Resultatene fra intervjuene ble gruppert ut fra tre hovedtemaer:
1) utfordringer med kunnskapsgrunnlaget
2) dynamikken mellom ulike sektorer i forvaltningen
3) hvordan verktøyene fra MetoMilo kan bidra og påvirke.
Fakta om forskningen
- Den aktuelle rapporten er en del av MetoMilo-prosjektet: Metodikk for vurdering av miljøpåvirkning fra havbruk sett i forhold til andre påvirkningskilder på områdenivå.
- Prosjektets formål er å utvikle, evaluere og verifisere metoder som kan identifisere “hotspots” med stor samlet miljøpåvirkning og gjøre det mulig å identifisere hovedkilder til miljøpåvirkning på områdenivå.
- Prosjektet er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
- Trine Dale fra NIVA er prosjektleder, mens arbeidet med den aktuelle rapporten har vært ledet av seniorforsker Eirik Mikkelsen i Nofima. Andre deltagere er Akvaplan-niva, IFE, Blue Planet og Nova Sea.
Rapport
Kontaktperson
Forskningsområder
Samfunnspåvirkning
Temaer
Kystforvaltning