Bedøvelse med iskald lake har potensial
Forsøk med fisk som ble utsatt for saltlake på minus 18 grader, tyder på at metoden har potensial som bedøvelse, men kanskje først og fremst for andre arter enn laks.
Når levende fisk håndteres, vil den til en viss grad bli stresset. Om fisken er stresset når den slaktes, kan det påvirke produktkvaliteten negativt, men det er også uheldig å la fisken oppleve stress.
Krav til bedøvelse av slakteklar laks
At dyret har det bra, er premisset for alt dyrehold. Dyrevelferdsloven er til for å sikre at dyr behandles godt i fangenskap, og at de påføres minst mulig lidelse i forbindelse med slakting. Dette gjelder også for fisk. Når oppdrettslaks slaktes, skal fisken først bedøves så den ikke opplever smerte, frykt eller vesentlig ubehag inntil den er bevisstløs og dør.
Dyrevelferdslovens krav til lakseslakteriene er at de bruker en bedøvelsesmetode hvor fisken mister bevisstheten på under et halvt sekund. Dette kravet sørger slakteriene for å innfri ved strømbedøving, eller ved å la den slakteklare fisken få et hardt slag mot hodet.
Selv om mesteparten av laksen bedøves på denne måten, forekommer det at slaget ikke treffer godt nok, eller at el-bedøveren ikke fungerer etter intensjonen, slik at fisken blir skadet. Eksakt hvor mange fisk dette gjelder, er ikke kjent, men feilmarginene fører til merarbeid og betydelige kostnader, både velferdsmessig og økonomisk. Oppdrettsnæringen ønsker seg nye eller forbedrede metoder for å sikre at all fisken faktisk er bedøvd ved slakting.
Tre laks i kaldt bad
Nofima-forsker Svein Kristian Stormo jobber til daglig mest med fisk som allerede er slaktet, og da spesielt med frysing og tining av fisk. Han kom opp med hypotesen om at et raskt kuldebad i underkjølt saltlake kanskje kunne bedøve laks på en enklere og sikrere måte. Kulde kan som kjent brukes i lokalbedøvelse på mennesker, så kanskje det også kunne fungere på fisk? Saltlake kan kjøles ned og holdes flytende helt ned mot minus 20 grader, og fisken ville dermed også være i vann under bedøvingen.
På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering søkte Stormo Mattilsynet om tillatelse til å gjøre slike forsøk med slakteklar laks. Også i forskningssammenheng er man svært restriktive med å utsette dyr for ubehag. På grunn av antatt belastning på fisken, ble det gitt tillatelse til en forstudie på kun tre fisk. De tre fiskene måtte dessuten være under et kilo, altså langt under den vanlige slaktevekten på 3-4 kilo. De kunne bare utsettes for den ultrakalde laken i to sekunder, med mulighet for ytterligere 13 sekunder dersom fisken ikke sprellet eller beveget gjellelokkene.
Forskerne gjorde seg klar, og senket de tre laksene forsiktig ned i bedøvelseslaken. Den første ble slått ut med en gang, mens de to neste viste bevegelse i løpet av de to sekundene de fikk være i laken.
– Til tross for en svært begrenset forstudie, hvor vi egentlig ikke kunne konkludere med noen effekt siden vi testet på så få fisk, ønsket vi å gå videre med ideen for å få mer innsikt, forteller Stormo.
Testet konseptet på små villfisk
Ettersom det er mindre strenge krav til forsøk med villfisk, søkte forskerne på nytt og fikk tillatelse til å teste konseptet på små fisk på under 500 gram. Tre grupper, hver med åtte fisk, var med i forsøket. To grupper ble eksponert for den kalde laken i 30 sekunder, hvor den ene gruppen umiddelbart ble avlivet etterpå, mens den andre ble lagt i vanlig sjøvann for å våkne opp igjen. Den tredje gruppen, kontrollgruppen, ble holdt i 45 sekunder i sjøvann i et bur, som tilsvarte tiden håndtering og behandling tok for den første gruppen.
Fiskene roet seg ned svært raskt da de ble dyppet i kald saltlake på minus 18 grader. Forskerne observerte fisken i totalt et halvt minutt, selv om det var i den siste halvdelen det var mest praktisk å få studert fisken i detalj.
– Vi gjorde interessante observasjoner i denne konsepttesten. Noen fisk ble så slått ut at de mistet likevekten og sluttet å bevege seg, mens de fleste ble døsige og hadde svake muskel- og gjellelokkbevegelser, forteller Stormo.
Uvisst om fisken ble bedøvd
Dette var en eksperimentell undersøkelse av svært begrenset omfang, på et helt nytt område innen bedøvelse av fisk. Det var ikke mulig å stadfeste om, og i hvilken grad fisken ble bedøvd ved å bli dyppet i den ultrakalde laken. Å feste elektroder på fisken var ikke mulig. Stormo og kollegaene gjorde likevel noen interessante observasjoner.
– Hvis fisken opplevde ubehag av behandlingen, ville vi forventet å se en akutt fluktrespons. Det ser man for eksempel når fisk utsettes for varmt vann eller får en overdose benzoak, som er den forskriftsmessige avlivingsmetoden etter fiskeforsøk. En slik fluktrespons så vi ikke tegn på her. Etter en stund i vanlig sjøvann begynte fisken å svømme rundt som normalt igjen, sier Stormo.
Forskerne målte også nivået av stresshormonet kortisol, men fant ingen forhøyede verdier av dette etter behandlingen. Det ble imidlertid registrert høyere kortisolverdier etter transport.
Ønsker å forske videre på villfisk
Forsøkene ble altså gjort på et svært begrenset antall fisk på under 500 gram. Hvordan slakteklar laks på 4-5 kilo ville reagert på behandlingen, kan ikke forskerne si noe om. De anser likevel metoden som interessant, og mener den har potensial – men foreløpig ikke for oppdrettslaksen.
– Kravet til at fisken skal være bedøvd på under et halvt sekund vil nok ikke nås med bedøvelse i ultralav temperatur. Selv om ingen fisk viste noen tegn til panikk når de ble senket i bedøvelseskaret så tok det likevel noen sekunder før vi kunne se at fisken var helt «slått ut». Til tross for at metoden ikke er superrask så tror vi metoden kan ha et potensial til å forbedre håndteringen av andre arter, sier Stormo.
Villfisk slaktes ofte om bord i fartøy, uten bedøvelse. Særlig arter som fiskes i store mengder uten individuell behandling, slik som sild og skalldyr, kan være aktuelle for en slik bedøvelsesmetode.
– Reker håves om bord og slippes rett fra nota over i kokekaret, eller fryses sakte inn. Om de kunne slippes i underkjølt lake, ville de bedøves og fryses inn i samme operasjon. Dette kunne det vært interessant å se nærmere på og få dokumentert, sier Stormo.
Kontaktperson
Temaer
Fiskevelferd